Sirkulærøkonomi

EU skjerper kravene – RENAS hjelper deg å innfri dem

Strengere rapporteringskrav fra EU gjør at RENAS’ medlemsbedrifter må tenke annerledes. Nå kartlegger to NMBU-studenter hvordan dette påvirker, og hvordan RENAS kan hjelpe.

– Noen er veldig frampå, mens andre ser på kravene som noe de bare må forholde seg til. Et fellestrekk er likevel at alle virker veldig fornøyd med at RENAS finnes og kan hjelpe dem, sier Johanne Kammerud.

Hun er mastergradsstudent i økonomi og administrasjon på NMBU i Ås, og en av to studenter som har internship hos RENAS denne høsten. Målet med arbeidet som gjøres i perioden er å kartlegge et lite utvalg av medlemsbedrifter for å finne ut hvilke bærekraftskrav og regelverk som er av betydning for dem.

I 2024 innføres det nemlig flere nye krav fra EU til bærekraftsrapportering for virksomheter i Norge. Dette gjør at mange aktører må forholde seg til bærekraft på en annen måte enn de har gjort til nå. I denne sammenhengen ønsker RENAS å bidra til at medlemmene får det enklest mulig når de nye kravene trer i kraft. Resultatene fra kartleggingsarbeidet vil bidra til at RENAS kan hjelpe medlemmene med å håndtere rapporteringskravene som kommer.

EUs nye krav for bærekraftsrapportering

  • Nye regler om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold ble vedtatt i 2022.
  • Direktivet heter Corporate Sustainability Reporting Directive, forkortet CSRD.
  • De nye reglene innføres i Norge fra og med regnskapsåret 2024 - med rapportering i 2025 - for de største foretakene og konsernene.
  • Eksempel på krav er at bedriften skal drive i tråd med Paris-avtalens mål om klimanøytralitet innen 2050.
  • Bedriften må vise til tidsbestemte mål for reduksjon av klimagassutslipp, minst for 2030 og 2050.
  • De må også vise fremgangen de har hatt for å nå målene.
  • Bedriftene må vise at styrende organer har kompetanse på området, eller tilgang på denne kompetansen.
  • For de mindre bedriftene vil det bli mer begrensede krav til rapporteringen.

Kilde: NHO

Målet er endring

Maren Helene Sævold er andre halvdel av duoen som som kartlegger bedrifters forhold til bærekraftsrapportering. Hun går master i samfunnsøkonomi på NMBU, og forteller at internshipet hos RENAS stakk seg ut blant mange ulike prosjekter.

– Jeg liker oppgaven fordi vi skal finne ut hva som hindrer positive endringer og ikke arrestere bedrifter. Behovet for å forstå kommer først, deretter kommer løsning og endring, sier Maren.

Kartleggingen som gjøres finner ut av hvordan de nye kravene påvirker bedriftens beslutninger, roller, verdikjede og hvilke krav bedriften stiller til sine leverandører.

– En ting som går igjen i de bedriftene vi har snakket med er at de ikke kommuniserer grønt før de faktisk har gjort grønne tiltak de kan vise til. Det er bra, sier Maren.

 

Portrett av en ung kvinne med rødlig hår i en mørk ullgenser.
HJELPER RENAS: NMBU-student Johanne Kammerud har internship hos RENAS. Håpet er at oppgaven hun og studentkollegaen leverer skal hjelpe RENAS til å være en bedre samarbeidspartner for sine medlemsbedrifter.

Store muligheter, uavhengig av størrelse

Bedriftene som er med i kartleggingen har ulike verdikjeder. Enkelte produserer alt selv, mens andre har godt over 1000 forskjellige underleverandører. Sistnevnte gjør det mer krevende å få på plass bærekraftig produksjon i alle ledd.

­– Når en bedrift er avhengig av mange underleverandører er det ikke alltid like lett å finne leverandører som har de samme kravene som en selv. Samtidig, er bedriften stor nok kan en kanskje stille enda strengere krav til at leverandørene har på plass EPD’er, påpeker Maren.

EPD står for «Environmental Product Declaration», og er en redegjørelse av hvor bærekraftig noe er produsert. Det kan for eksempel være hvor mye energi en lyspære bruker, eller hvor mye utslipp det har vært i produksjonen.

Studentene har også funnet ut at noen bedrifter med mange underleverandører er med i et nettverk der de bli varslet dersom andre som mottar varer fra samme leverandør finner en feil.

– Det blir litt som Mitt anbud. Underleverandører kan by på en jobb, for eksempel for å lage en vannkoker, og i samme system kan en melde om avvik, sier Maren.

Samtidig er bedrifter med få eller ingen underleverandører i stand til å kontrollere det meste selv, og dermed også hvor bærekraftig driften er.

Med andre ord har både store og små bedrifter ulike forutsetninger til å drive mer bærekraftig.

«Jeg liker oppgaven fordi vi skal finne ut hva som hindrer positive endringer og ikke arrestere bedrifter»
Johanne Kammerud

Overrasket over funn

Før prosjektet var studentene overbevist om at transport utgjorde en stor del av bedriftens utslipp. Funnene på transport så langt kom derfor som en stor overraskelse på dem.

– Det viste seg at transporten kun sto for få prosent av utslippene. Det betyr at det ikke nødvendigvis er her bedriftene må gjøre de største kuttene for en grønnere virksomhet, sier Johanne.

Studentene peker på produktdesign som en av løsningene for å kutte utslippene ytterligere.

 

Portrett av en ung kvinne med rødlig hår i en hvit cardigan med hvit t-skjorte under.
KLIMAENGASJERT: Prosjektet har gitt mersmak for Maren Helene Sævold, som satser på en karriere der hun kan jobbe for grønn omstilling i samfunnet.

 

Vil fortsette i samme spor

RENAS har satt Johanne og Maren i kontakt med bedriftene, og bidratt med kunnskap om hvilke regler som gjelder.

– For oss er et samarbeid med dyktige studenter en viktig mulighet, sier Anja Ronesen.

Som markeds- og kommunikasjonssjef i RENAS er hun klar på at friske innspill fra nye hoder i bransjen er nyttig for å se nye muligheter. Begge studentene som bidrar på dette prosjektet er klimaengasjerte, og har valgt studie med det i tankene. De ser for seg at arbeidet hos RENAS kan være starten på en karriere med lignende oppgaver.

– Samarbeidet med RENAS har vært veldig positivt. De har vært utrolig imøtekommende og vi har fått god hjelp når vi har trengt det. Jeg ville teste om bærekraftsrapportering er noe jeg ønsker å jobbe med, og jeg tror det kan passe meg. Det blir et stort behov for det framover, sier Johanne.

– Min motivasjon for internshipet er at jeg ønsker å bidra til endring og finne ut hvor det lugger for bedriftene. Om jeg kommer til å jobbe med bærekraftsrapportering vet jeg ikke, men grønn omstilling virker veldig spennende, sier Maren.

 

Portrett av en kvinne med mørkt hår og hvit skjorte.
KUNNSKAP OM MATERIALER: For å hjelpe bedriftene til å produsere ting som varer lenge, kan RENAS hjelpe til med sin kunnskap om materialer, opplyser Anja Ronesen i RENAS.

 

Slik kan RENAS hjelpe bedriftene

RENAS sitter på en mengde data som kan være nyttig for medlemsbedriftene i bærekraftsarbeidet. Studentprosjektet bidrar til å vise hvordan dette kan presenteres for bedriftene.

­– Vi ønsker å rydde i bærekraftsbegrepet og bidra med relevant informasjon til våre medlemmer, sier Anja.

Studentene har funnet ut at det er stort potensial for utslippsreduksjon i produktenes designfase. Framover må bedrifter i stadig økende grad redegjøre for produktets totale livsløp. Da er det viktig med lang levetid, reparasjonsmuligheter og at produktet kan gjenvinnes.

– Det er mye nytt for bedrifter å forholde seg til, og RENAS vil bidra med det vi kan for å gjøre overgangen enklere. For eksempel blir materialvalg, kunnskap og resultater fra gjenvinningsprosesser stadig viktigere, avslutter Anja.

Få hjelp til å innfri de nye EU-kravene.

Bli RENAS-medlem i dag!