Over 20 ganger mer sirkulært er mulig

Circularity Gap Report Norway er den første analysen i sitt slag av hvor sirkulært Norge er. Rapporten gir et bilde av hvordan vi forbruker fornybare ressurser (biologisk materiale) og ikke-fornybare ressurser (metaller, mineraler og fossile ressurser) gjennom et år. Det pekes på hva som kan gjøre norsk økonomi mer sirkulær og rapporten inneholder anbefalinger for hvordan å skape nye, sirkulære arbeidsplasser og motivere forbrukeren til å endre adferd.

«Røntgenbildet» av den norske økonomien viser materialstrømmer (i volum) fra venstre, via foredling til dekking av samfunnsbehov gruppert i syv kategorier på høyre side av diagrammet. Nasjonal utvinning og produksjon starter nederst til venstre, og import øverst til venstre. Den blå strømmen gjennom diagrammet viser norsk olje- og gassutvinning, og effekten av dette på resultatet er naturlig nok enorm.

Helt nederst i diagrammet går en tynn grå strek fra høyre til venstre som representerer gjenvunnet materiale som går inn i ny produksjon nasjonalt. Vi har også både import og eksport av resirkulerte materialer.

Norge har vedtatt omlegging til sirkulær økonomi

Regjeringen har høye ambisjoner. I Granavolden-erklæringen står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.» Denne strategien har vi blitt lovet at kommer i desember 2020. Circularity Gap Report Norway gir god innsikt i nå-situasjonen.

Sirkulær økonomi handler om ansvar som fordeler seg langs verdikjeder. Fra vi utvinner en ressurs, gjennom foredling, til bruk og deretter gjenbruk og resirkulering. Sirkulær omstilling starter med kunnskap om de faktiske forhold og en mental omstilling i måten vi tenker på.

I 2019 sørget RENAS for at 7 915 tonn aluminium ble samlet inn og ført tilbake til kretsløpet. Det tilsvarer om lag 3 958 000 MacBooker. Totalt samlet vi inn råstoff verdt nær 500 millioner kroner som ble ført tilbake til markedet. Enorme verdier i både materialer og i kroner og øre som har kommet både industri og klima til gode. Men vi kan og vil mer!

Sirkulær økonomi handler forenklet sett om å tette de mange sprekkene og hullene i et produkts livsløp – slik at vi utnytter det til dets fulle potensiale og gjenbruker det som kan gjenbrukes. Sånn sett kan en hel økonomi aldri bli 100 prosent sirkulær. Noe svinn vil alltid eksistere. Mat vil bli spist, brennstoff vil bli brent og enkelte råvarer kan kun benyttes én gang. Men Circularity Gap Report gir oss noe å sikte etter – en retning som kan skape verdier og arbeidsplasser langt inn i fremtiden. Man kan velge å lese rapporten som en manifestering av at vi ikke har lykkes. Men mer nyttig er det å se den som en mulighetsstudie for Norge: som et uforløst potensial som skal realiseres i årene som kommer.

Norge kan bli 45,8 prosent sirkulært ved å omstille norsk næringsliv

Med et godt trepartssamarbeid, digitalt kompetent befolkning og lang erfaring med fornybar energi og resirkulering, har Norge et godt utgangspunkt for å kunne bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi.

Rapporten utforsker seks scenarier innen ulike næringer som kan fremskynde den nødvendige endringen til bærekraftig sirkulærøkonomi.

1. En sirkulær byggebransje
2. Overgangen til ren energi
3. Sirkulære matsystemer
4. Grønne transportsystemer
5. En tydelig reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi
6. Sirkulært skogbruk

Størst sirkularitetspotensial ligger i mat – og byggesektoren.

Regjeringen har ikke satt et konkret mål for hvor sirkulært Norge skal være, men ifølge rapporten kan Norge nå en sirkulærandel på 45,8 prosent, gjennom tilrettelegging og omstilling av næringslivet.

Les mer og last ned rapporten her: https://www.circle-economy.com/resources/circularity-gap-report-norway.