Plast til gjenbruk – komplett kretsløp
Kanskje er det plasten fra ditt gamle kjøleskap som nå pryder flatskjermen i stua di.
Det finnes en rekke produkter på markedet som er laget av gjenvunnet plast: blant annet små og store tekniske duppedingster, lamper, støvsugere, kaffemaskiner og hjulkapsler. Sistnevnte kommer fra plasten i kjøleskap, hovedsakelig polystyren, som er lett å sprøytelakkere.
− Plast fra elektriske og elektroniske produkter egner seg godt for gjenvinning, men først må materialet gjennom en omfattende renseprosess for å få frem rene, ensartede plastmaterialer, forteller daglig leder Per Haakonsen i Polymertrade AS.
EE-produkter som går gjennom fragmenteringsanlegg blir i stor grad materialgjenvunnet. Etter at metaller og eventuelt KFK-gass og PUR-skum i kjøleskap og frysebokser er skilt fra, er det hovedsakelig plast igjen.
− Hva skjer med denne plasten fra det kastes til det får nytt liv?
− Alle som selger EE-produkter er pliktige til å ta imot utrangerte produkter. Disse samles inn av avfallsselskapene, eller av innsamlingssystemer organisert av dem som utvinner metall og plast fra EE-produktene. Etter innsamling begynner en møysommelig prosess.
ABS-plast selges til støping av alle mulige slags små og store tekniske duppedingser som en ikke tenker på at er laget av gjenvunnet plast.Per Haakonsen, daglig leder i Polymertrade AS
Les også
Gjenvinningstrenden er global
Veien videre
I Norge er det to bedrifter som fragmenterer og tar ut metall og plast: Revac AS på Revetal og Elektrogjenvinning Norge AS i Gjøvik.
− I Gjøvik blir plasten sortert i to grupper. Plast som inneholder bromerte flammehemmere blir sendt til energigjenvinning i godkjent anlegg i Sverige. Plast som ikke inneholder bromerte flammehemmere blir sendt til materialgjenvinning, forteller daglig leder Hans Andreas Bakke.
I tillegg til disse to anleggene går en betydelig andel av plasten til tilsvarende anlegg hos Stena i Sverige. Før det sendes videre, blir de utrangerte produktene kontrollert ved anlegg i Norge, og en del komponenter fjernes slik at resten blir lovlig å eksportere.
− Etter at metall, eventuelt også KFK gas og PUR-skum, er skilt fra, blir også tunge partikler som grus og glass tatt ut, forteller Per.
Noen anlegg, som Elektrogjenvinning Norge AS, sorterer altså ut plast med bromerte flammehemmere. Dersom det ikke gjøres, må bedriften ta prøver for å forsikre seg om at innholdet av denne miljøgiften ikke overstiger grenseverdien for hva som er tillatt å eksportere.
Til slutt blir plasten smeltet og filtrert før den støpes ut som plastpellets. Denne selges til bedrifter som lager nye plastprodukter, og dermed er kretsløpet komplett.
Til plastpellets
Plasten går så videre for videreforedling til rene plastfraksjoner i et nytt anlegg. Til slutt blir plasten smeltet og filtrert før den støpes ut som plastpellets. Denne selges til bedrifter som lager nye plastprodukter, og dermed er kretsløpet komplett.
Plasten fra kjøleskap er hovedsakelig polystyren. Den blir gjerne til nettopp hjulkapsler.
− Fra brunevarer som tv-apparater, pc-er og skrivere kommer det mest ABS-plast. Denne blir farget sort og selges til støping av alle mulige slags små og store tekniske duppedingser som en ikke tenker på at er laget av gjenvunnet plast, sier Per Haakonsen.
− Gjøres det nok for å gjenvinne plasten?
− Så langt jeg kan se er det et godt system for gjenvinning av EE-produkter i Norge.
RENAS krever å se driftstillatelsen til alle virksomheter i inn- og utland som skal motta elektronikkplast til materialgjenvinning, slik at det ikke sendes ut materialer som havner i mer eller mindre illegale prosesser.
