HVA: En pokal med varmeelement
HVOR: Oppland
INNEHOLDER: Tinn og aluminium, muligens sølv, og elektriske komponenter som må behandles som EE-avfall før produktet kan resirkuleres.

En gang kunne noen heve denne pokalen høyt. Hvem var han? En bryter fra Balkan? Kulestøter fra Ukrania? Russisk sjakkmester? En herre med bart?

søppel
Skiftleder Robert Taje løfter pokalen en siste gang. Aluminium kan gjenvinnes i det uendelige og selv om pokalen nå ender sitt liv som søppel – er det også starten på et nytt liv.

Formskriften som er så møysommelig inngravert rundt hele pokalen er iallfall helt «gresk» for oss. Men språkhjelpen er heldigvis veldig nær. For etter en grundig inspeksjon av vidunderet, kan produksjonsarbeider Krzystof Murian Lyszez ved Elektrogjenvinning på Gjøvik fastslå at den er russisk. Han lærte språket på barneskolen i Polen og er sikker i sin sak:

– Dette er en dedikasjon. Lovord.

Til hvem, og for hva, vet vi dessverre ikke. Men vi vet når! Denne staselige drikkepokalen ble laget i desember 1988. Måneden etter ble den inngravert og forært til noen.

Fra gevinst til søppel – til ressurs

Pokalen er laget av tinn og aluminium, blant annet. Den er vakkert bladmønstret og kan se ut til å være sølvbelagt. Men vi finner ikke noe stempel. Varmeelementet og stikkontakten ser ut til å være intakt, og er viktig å håndtere riktig før resten av produktet sendes til gjenvinning.

Når aluminium gjenvinnes, bruker bedriften bare fem prosent av energien som ble brukt ved førstegangsframstillingen. I tillegg skånes miljøet for forurensning av luft og vann, og verdifulle metaller bevares for senere generasjoner. Den gode nyheten er at aluminium kan gjenvinnes uendelig mange ganger – og bli til for eksempel dette vaffeljernet!

Skiftleder Robert Taje løfter pokalen en siste gang, til ære for fotografen.

Det er langt fra den russiske grensen til Oppland. Men hit kom altså pokalen. Hva fikk noen til å kaste den i en avfalls- konteiner mer enn 25 år senere? Det vil nok forbli en gåte.