Regnskap kan redde verden!

Hun er en viktig pådriver for omleggingen til sirkulærøkonomi i norsk næringsliv og snakker med et engasjement som gruser fordommene om at regnskapsfolk er kjedelige.

– Før hadde vi ikke kunnskap om biomangfold eller konsekvensene av å bruke grunnvann, utslipp fra fabrikker eller avrenning fra søppeldynger, men det har vi nå! sier administrerende direktør Larsen.

Da ser hun heller ingen grunn til å bli sittende på gjerdet og vente på at verden skal endre seg selv. Hun har for lengst brettet opp ermene og farter mellom medlemmer, stortinget og kontoret i Øvre Vollgate for å påvirke der hun kan.

Må se på helheten

Så lenge pengene rår, baseres beslutninger på regnskapet, ifølge den administrerende direktøren. Men tiden er overmoden for et grønt skifte. Derfor vender regnskapsbransjen seg mot det som kalles green, natural eller sustainable accounting. Begrepene er mange, men betyr det samme; nemlig å dokumentere og rapportere alle sidene ved den økonomiske aktiviteten hos virksomheter.

– For å lykkes med omstillingen trenger vi innovasjon i nye forretningsmodeller. Det påvirker bokføringen og økonomistyringen, som igjen fører til at vi trenger nye finansieringsløsninger, sier Larsen.

Les også

Ambisiøse tanker for omstilling i finansnæringen

Sirkulærøkonomi

Hun forteller at regnskapsfaget til nå har dreid seg om det som foregår på innsiden av virksomhetene, og mener at vi fremover også må finne måter å inkludere eksternalitetene.

– Da må vi passe på å få med hele bildet. Det er like viktig for bedriftseierne, kundene, de ansatte og myndighetene, sier hun før hun skyter inn;

– Dessuten er jo dette en mye morsommere måte å jobbe på for «us boring people».

Kruttsterke utfordrere

Viljen til å drive bærekraftig blir stadig større, men gamle regler og standarder gjør omleggingsprosessen seig.

– I dag har vi for eksempel skatteregler som fører til at mange klesforhandlere brenner klær. For å få skattemessig fradrag for et ukurant varelager må det ifølge loven «realiseres». Det vil si at bedriften må kunne dokumentere at det er borte, enten solgt til lavere pris eller destruert. I praksis fører det ofte til at de ukurante klærne blir brent, forteller Larsen.

Heller ikke momsreglene gjør gjenbruk særlig lønnsomt. Her har vi noe å lære av våre naboland Sverige og Finland, som har halvert momsen på reparasjoner.

– I tillegg må bankene se på sine kriterier når de gir lån. Nye sirkulære forretningsmodeller handler ofte om å beholde eierskapet til produktene, enten ved leie, leasing, produkter som en tjeneste eller tilbakekjøpsavtaler. Det ligger store verdier i disse langvarige kunderelasjoner. Da er det viktig at bankene i tillegg til å se på likviditet og sikkerhet også ser potensialet og verdiene i hele forretningsmodellen, utdyper hun.

Larsen og samarbeidspartnerne gir råd ut fra det regelverket som finnes nå, samtidig jobber de med å legge press på myndighetene for å endre lovverket. Mye av jobben ligger i å finne lønnsomheten i sirkulærøkonomien, noe som er helt nødvendig for å skape vekst og få investorene på banen.

– Når det kommer nye innovasjoner sier ofte både regnskap og finans at «nei, det går ikke», men det går! Det er jo store verdier i omløp, slår hun fast.

Bærekraftig er lønnsomt

Som økonom har hun grønne tall som motivasjon og mål i seg selv, men ser ikke lenger lønnsomheten i å drive rovdrift på naturen.

Om få år vil vi ha brukt opp flere av ressursene. Da vil råvareprisene stige

Christine Lundberg Larsen

– Om få år vil vi ha brukt opp flere av ressursene. Da vil råvareprisene stige, sier hun og legger til at dette må tas høyde for allerede i designprosessen.

– Det må modifiseres, repareres, dekomponeres og gjenbrukes. Først da kan bedriften vokse og være levedyktig langt frem i tid.

Det krever omstilling og handlekraft fra bedriftene, bankene og politiske hold. Og kanskje mest av alt; mot til å gå nye veier. Heldigvis er det endringsvilje å spore i norsk næringsliv, noe direktøren har fått merke på flere ulike arenaer.

Sirkulær regnskapsklynge

Larsen er også en viktig bidragsyter til Circular Norway, og er i tillegg initiativtakeren til verdens første sirkulære regnskapsklynge. Her skal Regnskap Norge, sammen med tre andre regnskapsfirmaer og Høyskolen i Innlandet, hjelpe bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller.

– Det er mange utfordringer, både når det gjelder økonomi og regelverk. Regnskapsklyngen jobber med norske virksomheter som ønsker å legge om til en bærekraftig drift, for å se på hvordan de kan skape lønnsomhet i nye forretningsmodeller, forklarer Larsen.

Håpet er å kunne bruke resultatene fra arbeidet med bedriftene til å påvirke til endringer i lover og regelverk.

Vi har det i oss

I dag finnes det hverken en regnskapsstandard eller gode nok lover som forhindrer rovdrift på kloden, men Larsen er likevel ikke motløs. Hun er selv med i en europeisk arbeidsgruppe som jobber med å utvikle ny standard og metodikk for verdsettelse i balanseregnskapet av brukte materialer, som skal inngå som råvarer i ny produksjon. Hun er dessuten overbevist om at gjenbruksmentaliteten ligger dypt i den norske folkesjela.

– Dette har vi kunnet i alle år, frem til før krigen. Mormor vasket plastposene og hang dem til tørk, hun. Men i etterkrigstiden ble vi stadig mer materialistiske og viktige verdier gikk tapt underveis, forteller Larsen som tror vi er på vei tilbake til mentaliteten vi hadde før.

Tiden er inne for en skikkelig snuoperasjon, og kanskje vi gjør klokt i å lytte til regnskapsbransjen.

– Det er på tide for oss å tre ut av den dølle skyggen, smiler hun.