– RENAS bør bli mentor for nye næringer

– Gratulerer med dagen! 20 år og nesten voksen. Fortsett det gode arbeidet, med høy grad av gjenvinning på det som samles inn, sier direktør Ellen Hambro fra Miljødirektoratet.

20 år er gått siden hun selv var fødselshjelper for det som i dag er en velfungerende produsentansvarsordning på elektrisk og elektronisk avfall. Den gang var hun seksjonsleder i Forurensningsavdelingen i Miljøverndepartementet. Sammen med tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen sto hun i spissen for å sette avfall på den politiske agendaen.

– Vi snudde avfallspolitikken trill rundt! Det meste den gang gikk «rett på dynga». Vi gjorde en stor omdreining og satte oss ambisiøse mål om 75 prosent gjenvinning innen 2010. Det målet nådde vi, bekrefter Hambro.

Det var nok ikke mange som trodde at dette var realistisk, men Ellen Hambro og kollegaene presset hardt på for å få en så avansert og ambisiøs avfallspolitikk som mulig. Høyere grad av materialgjenvinning og mindre til sluttbehandling var viktige mål for arbeidet.

Godt og gratis

Og det er her RENAS kom inn i bildet. Elektronikkbransjen agerte på signalene fra myndighetene og utformet ordningen med innsamling og behandling av EE-avfall. 7. juli 1997 ble RENAS stiftet, og to år senere var returselskapet i operativ drift.

– Tanken om at de som produserer og importerer varer skal ha ansvaret når deres produkter ender opp som avfall, var jo en ny tilnærming da vi introduserte ideen på begynnelsen av 90-tallet. Nå finnes ordningen for flere produkttyper, som batterier, biler og emballasje, men EE er den største og mest komplekse, påpeker Hambro.

Produsentansvarsordningen fungerer og har blitt et innarbeidet begrep

Ellen Hambro

I Norge er vi flinke til å levere inn og resirkulere, og det tror Hambro i stor grad skyldes at vi kan gjøre det gratis. Den gode ordningen har nok også motivert produsenter til å redusere mengden farlige stoffer i produktene og øke mulighetene for resirkulering.

– Produsentansvarsordningen fungerer og har blitt et innarbeidet begrep som de fleste industrier og næringer vet hva betyr, sier Hambro.

Viktig rolle for RENAS

Ellen Hambro har ambisiøse tanker for RENAS, og mener returselskapet har en viktig oppgave foran seg.

– RENAS bør innta en fadderrolle, fungere som en slags mentor for nye næringer som omfattes av produsentansvar. For eksempel har EU har kommet med nye krav til plast, og det er mye oppmerksomhet rundt marin forsøpling om dagen, noe som kan påvirke fiskerinæringen og oppdrettsbransjen. Det vil bli behov for nye aktører å lære av veletablerte RENAS – som har 20 års erfaring og er rigget til og designet for produsentansvar, mener Hambro.

Les også

Regnskap kan redde verden!

Sirkulærøkonomi

For selv om innholdet som skal samles inn kan være ulikt, er det måten å tenke på, eller «mindsettet», organiseringen og logistikken rundt produsentansvaret som miljødirektøren mener er overførbart.

– Samtidig skal RENAS selvfølgelig også fortsette med det de er gode på; nemlig forsvarlig innsamling av elektrisk og elektronisk avfall, legger hun til.

Sirkulær fremtid

Et område som har blitt stadig viktigere for RENAS gjennom 20 år, er sirkulærøkonomi. Å finne systemer som tillater økonomisk vekst samtidig som det gir samfunnsmessige og miljømessige fordeler, er nødvendig for å gjøre endringer varige.

– Sirkulærøkonomi, eller kretsløpsøkonomi, er en viktig del av klimapolitikken, samtidig kan den være krevende å få til. Det handler om at vi skal bli bedre på ressursutnyttelse og generere mindre avfall. Det skjer ikke over natten, påpeker Hambro.

Å skape nye næringskjeder der man klarer å bruke avfallsbaserte råvarer er viktig. Men mange bedrifter har godt innarbeidede vaner, og trenger hjelp til å se nye muligheter og samarbeidspartnere. Standarder og kravspekk som ikke er tilpasset sirkulær tankegang kan også være til hinder.

Det blir viktig å skape kjennskap på tvers av næringer.

Ellen Hambro

– Det blir viktig å skape kjennskap på tvers av næringer. Det er ikke sikkert at den som har bruk for avfallet fra en bedrift befinner seg i nærheten eller vet at avfallet finnes. Ofte trengs det hjelp til å skape nye pardannelser, gjerne fra en slags «Kirsten Giftekniv». Det tror jeg er nok en rolle RENAS kan ta, sier Hambro.

I 20 år har RENAS sørget for at miljøgifter ikke havner på avveie, nå er kanskje tiden moden for å utvide det gode arbeidet. Mye tyder på at innsatsen for miljøet ikke blir mindre de neste 20 årene…

– Gevinsten er reduserte klimagassutslipp og naturødeleggelser, minner Hambro om. Et viktigere mål å jobbe mot skal du lete lenge etter.