Se lyset med rett pære

Du har sikkert stått foran hyllene med lyspærer i ulike fasonger og størrelser og ventet på at det skal gå opp et lys. For hva slags pære var det nå egentlig du trengte?

I mylderet av esker med kryptiske tegn og bokstaver er det lett å gå seg vill. Det er imidlertid mye å hente på å velge rett lyspære, så hold hodet kaldt og bruk noen minutter på å lære deg de viktigste forskjellene.  

Det første valget man står overfor, er som regel hva slags type pære man skal gå for;  LED, halogen eller sparepære?

Det kan være klokt å velge LED og sparepærer. De bruker 4-5 ganger mindre strøm enn halogenpærer og varer mye lenger. Halogenpærens levetid er på omtrent to år, i motsetning til LED-pæren som gjerne kan holde i 10-15 år. Sparepæren varer i opptil 6-10 år ved normal bruk.

Lampens levetid anslås på pakken i timer, merket som; t[h].  Noen angir også livslengden i år, med et utgangspunkt på 2,7 timers bruk per dag, eller 1000 timer i året.

En av de viktigste forskjellene på en tradisjonell glødepære og en LED-pære, er måten de slipper ut varme på. En glødepære avgir varme med lyset, mens en LED-pære er kald. Riktignok avgir selve LED-panelet mye varme, men den har en innebygget kjøleplate og elektronisk styring. LED-pæren er i prinsippet en liten chip med en plastlinse, som sprer lyset.

Watt på vei ut

Tradisjonelt har man ofte kjøpt lyspærer basert på antall watt som står oppgitt på esken. Watt angir effekt, og henger sammen med strømforbruket. Jo flere watt, desto mer energi bruker lampen når den er tent. Fremover bør man imidlertid fokusere på pærens lysstyrke i stedet for watt-forbruket.

Lysstyrken måles i lumen (lm), og jo flere lumen, jo sterkere lys. En gammel 40-watts glødepære avgir cirka 410-470 lumen. Samme mengde lysstyrke vil du kunne få i en LED-pære på 8-9 watt.

Farge og varme

Hvilken lyspære man ønsker, bør sees i sammenheng med hvor den skal brukes. Ønsker du et varmt lys til stua hjemme? Eller er du på utkikk etter best mulig kaldt arbeidslys?

Da bør du uansett sjekke K eller T[Kelvin] på pakken. Det står for kelvin, og er et mål for fargetemperatur. Høyere fargetemperatur, altså et høyere Kelvin-tall, vil ofte oppfattes som bedre til fargegjengivelse og kontraster – som for eksempel vil gjøre det lettere dersom du skal lese i lyset fra lampen. Skalaen er «omvendt», slik at jo flere grader, desto kaldere lys.

Det oppleves mest behagelig med lys som har en fargetemperatur mellom 2700 og 3000 kelvin. En gammel glødepære ligger typisk på cirka 2700 kelvin.

Ra betyr «Rendering Average», og går på fargegjengivelse. Tallet sier noe om hvor godt farger gjengis i lyset fra lampen. Lamper som selges til husholdninger må ha minst Ra 80. Den høyeste verdien en lampe kan få er 100. 

Hvis du er opptatt av god fargegjengivelse, bør du gå etter en Ra på minst 90 og en Kelvin på 2700-3300. 

Tenk miljø

Energimerking er obligatorisk og felles for EU-landene. Dette gjelder lyspærer, såvel som hvitevarer, lamper, TV, klimaanlegg og støvsugere. Merkingen viser hvor energieffektiv pæren er, på en skala fra A++ til E.

Å bruke LED-pærer er strømbesparende, men gir også andre gevinster for miljøet. For eksempel inneholder de ikke kvikksølv, slik sparepærene gjør. Dessuten er opptil 95 % av en LED-pære egnet til gjenbruk, så avfallsmengden blir også redusert.

Når den tid kommer at pæren omsider slutter å lyse, er det viktig ikke å kaste den i søpla. Alle slags lyspærer, inkludert LED-pærer og lysrør, sorteres som «Elektrisk og elektronisk avfall», i egen beholder for lyspærer.  Pærene kan også leveres tilbake til butikken som solgte dem – alle som selger lyspærer skal også ha et system for å ta imot de brukte.

Lyspærer må ikke knuses, men leveres hele. Spesielt er det viktig at sparepærer og lysrør som inneholder kvikksølv, ikke kastes i vanlig avfall, men sorteres riktig.

Kilder: DinSide, Gjør det selv, sparenergi.dk