Slik skaper vi en sirkulær plastfremtid

– Det har aldri tidligere vært gjennomført en så omfattende studie av det norske plastsystemet og hva som skal til for å nå målene i Parisavtalen, sier Anja Ronesen, markeds- og kommunikasjonssjef i RENAS.

Rapporten «Veien til sirkulær plast» knytter plast, klima og mennesker sammen. Mangelen på regulatoriske tiltak med mål om å oppnå en sirkulær global plastøkonomi, har ført til at vi ligger langt bak i utviklingen. I dag brenner vi tre ganger så mye plast som det vi resirkulerer og gjenbruker, og en stor mengde av plasten havner i havet og på land.

For å akselerere overgangen til en sirkulær plastøkonomi, undersøker rapporten bruk av plast i bygg, tekstiler, emballasje, elektriske og elektroniske produkter, forbruksvarer, kjøretøy og havbruk. Den fremmer også konkrete strategier og handlinger som kan tas i bruk for å forbedre det norske plastsystemet, og ser spesifikt på tre scenarier:

• Et der vi fortsetter som i dag
• Et der vi kraftig øker grad av materialgjenvinning i Norge
• Et der vi gjennomfører tiltak på alle sentrale områder i plastproblematikken og gjennomfører en systemendring for plasthåndteringen i Norge

Målet med rapporten er å styrke samarbeidet langs verdikjeden i både Norge og resten av Norden, veilede beslutningstakere, ledende bransjeaktører, investorer og sivilsamfunnet i å utarbeide de mest effektive tiltakene.

Fra et lineært til et sirkulært system

Norge og verden har et plastproblem. Hvert år kaster vi 540 000 tonn plast i Norge, og det globale plastforbruket fortsetter å øke. Dagens system er hovedsakelig lineært, noe som betyr at plasten etter endt levetid ofte går til forbrenning, sendes til deponi eller havner i naturen. Denne utviklingen ønsker elektronikkbransjen og flere andre sektorer å gjøre noe med.

– Vi må gå fra et lineært til sirkulært system. Det innebærer at vi må samarbeide på tvers av sektorer og ha en nasjonal tilnærming til sirkularitet. Rapporten gir oss et veikart for å utvikle et mer bærekraftig plastsystem, sier Anja.

Selv om materialgjenvinningsgraden for EE-avfall er høy sammenlignet med de fleste andre sektorer, er systemet fortsatt lineært. Ifølge rapporten er det viktig å blant annet håndtere kabelplasten for å oppnå økt sirkularitet.

– Kabelplasten utgjør hele 18 prosent av den totale mengden plast fra EE-produkter, og står for 75 prosent av deponiandelen i RENAS. Det er derfor viktig å øke gjenvinningen og sørge for at utrangerte kabler i bakken og på sjøbunnen blir tatt opp og samlet inn for gjenvinning.

Rapporten underbygger også at forslaget fra Miljødirektoratet om å fjerne store industrielle kabler fra produsentansvarsordningen for EE er et stort skritt i feil retning.

– Mer presise krav fra myndighetene som bedre gjenspeiler dagens utfordringer, vil kunne styre utviklingen i riktig retning. Samtidig vil det fremme sunn og rettferdig konkurranse i bransjen, slik at produsentansvarsselskaper kan tilby den mest effektive gjenvinningsløsningen, sier hun.

Rapporten konkluderer også med at å bruke gjenvinningsmål per materiale som styringsmetode vil være mer effektivt enn dagens vektmål, og vil kunne føre til økt sirkularitet for plast i samfunnet.

Dagens regelverk fokuserer for lite på ombruk og gjenvinning av plast fra EE-avfall.

Norge trenger nye mål som tar hensyn til viktigheten av materialene i produkter.

Les mer om hvorfor vi mener dagens vektmål for EE-avfall er utdatert.

Slik oppnår vi sirkularitet

Norge har sammen med 188 land forpliktet seg til utslippskutt gjennom Parisavtalen, og vi bør gjennomføre tiltak på alle sentrale områder i plastproblematikken om vi skal komme i mål.

– Hver produktkategori, fra forbrukerelektronikk som mobiltelefoner og TV-er til store industrikabler under bakken, presenterer unike utfordringer som krever skreddersydde løsninger for å håndtere dem på en effektiv og bærekraftig måte, forteller Anja.

Det norske systemet står i dag overfor tre hovedutfordringer når det gjelder innsamling: tyveri fra returpunkter, EE-avfall i restavfallet og utrangerte industrikabler som blir etterlatt nede i jorden. For å få bukt med disse utfordringene må dagens regelverk håndheves mye strengere.

En annen viktig barriere for sirkularitet er at man i for liten grad tar høyde for gjenvinningsfasen når man designer produkter. Om lag 80 prosent av et produkts miljøbelastning bestemmes på designstadiet. Et viktig tiltak er derfor å designe produkter på en måte som til slutt gjør det enklere å gjenvinne materialene.

– I tillegg må vi rette investeringene mot oppskalering av innovativ sorteringsteknologi som gir høyere gjenvinningsgrad. Det er avgjørende og bør støttes av politikk, for eksempel ved å fastsette mål for gjenvunnet innhold og materialgjenvinningsgrader for sirkulære forretningsmodeller, avslutter hun.

Dette er de fire hovedtiltakene som bør prioriteres for EE:

• Standardisere prinsippet om design for gjenvinning, herunder mål for resirkulert innhold.
• Innføre og oppskalere forretningsmodeller basert på utleie og ombruk.
• Innføre lovkrav for å få kontroll med hvor EE-avfall havner etter endt levetid, som omfatter å skille ut funksjonelle produkter ved returpunkter med tanke på ombruk.
• Oppskalere avansert sorteringsteknologi.

Figur 17

Ved hjelp av ulike virkemidler for sirkularitet kan EE oppnå 87% sirkularitet innen 2040. Som % av total etterspørsel etter bruk (med fradrag av stående mengde).

Vil du vite mer om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi?

Dette er de viktigste tiltakene for sirkulære løsninger bedriften bør gjøre.