Sirkulærøkonomi

Slik vil Sensorita revolusjonere avfallshåndtering i bransjen

Sensorita leverer sensorer som måler fyllingsgraden i avfallscontainere. Teknologiselskapet vil effektivisere avfallshåndteringen og øke gjenvinningsgraden av materialer.

– Hvor er containeren? Hvor full er den? Når bør den tømmes? Svarene på disse spørsmålene får avfallsselskapene ved hjelp av våre sensorer montert på containerne.

Det forteller Ulrikke Lien, grunnlegger og daglig leder i Sensorita.

– Tidligere brukte ansatte på byggeplassene opptil fem timer i uken på å overvåke containerne. Nå gir sensorene automatisk oversikt over lokasjon, fyllingsgrad og når den bør tømmes gjennom Sensorita-dashboardet.

Neste steg for teknologiselskapet er å måle innholdet i containeren på en måte som gir mer detaljert informasjon om avfallet. Med data samlet inn fra sensorer som har vært i drift på byggeplasser siden 2023, er Sensorita godt på vei mot dette målet. Avfallsbransjen vil få muligheten til å ta i bruk løsningen i begynnelsen av 2025.

– Jo mer informasjon vi har om avfallet – om det er avvikende, forurenset, tilhører en bestemt hovedfraksjon eller har forventet kvalitet – desto bedre rustet er vi til å løse en av de største utfordringene i sirkulærøkonomien: å matche etterspørselen etter gjenvunnet materiale med tilgjengeligheten av avfall, sier hun.

En gul sensor på en grønn container med en klar blå himmel i bakgrunnen.
Banebrytende sensorteknologi: Ved hjelp av radarbilder og maskinlæring måles fyllingsgraden i åpne og lukkede avfallscontainere automatisk.

Vil snu opp-ned på avfallsbransjen

Tall fra SSB forteller at det årlig genereres 2,1 millioner tonn byggeavfall i Norge. Dette utgjør en økning på omtrent 16 prosent sammenlignet med 2021. Dette fjellet av avfall, og mengden energi knyttet til transport og gjenvinning av materialene, er et av verdens voksende problemer.

– I Europa er en tredjedel av avfallet fra byggeplasser. Med strenge krav til sortering fra EU og overgangen til en sirkulær økonomi, øker verdien av dette avfallet, sier Lien.

Byggebransjen har vært den første sektoren til å ta i bruk sensorene. Målet for Sensorita er imidlertid å utvide bruken til alle steder der det er behov.

– Ambisjonen er å snu opp-ned på avfallsbransjen, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, sier hun.

Som studenter på NMBU så Ulrikke Lien og Emil Skar et stort behov for mer data for å effektivisere bransjen. Sensorita ble til ut fra denne problemstillingen. I samarbeid med Ragn-Sells ble den første prototypen utviklet, og sensorene har blitt godt mottatt i byggebransjen.

«Dette er en åpenbaring», sa en ansatt på transportkontoret.

– Det sier litt om hvor begrenset tilgang de har hatt til sanntidsinformasjon om hvor containerne er og hvor fulle de er, sier hun.

Bærbar datamaskin på et skrivebord som viser grafer og analyser med en kaffekopp og notatbøker ved siden av.
Gjør det usynlige synlig: Sensoritas dashboard fungerer som en digital tvilling av hver container. Ved å gi oversikt over hvor containerne er og hvor mye som er i dem, kan avfallsselskapene enklere planlegge og forbedre logistikken.

Fremtidens avfallshåndtering

Når containere plasseres ut i dag, blir de ofte «usynlige». De flyttes, forskjellig avfall kastes i dem og avfallsselskapet mister litt oversikt. Det skaper problemer for logistikk og produksjonsplanlegging, samtidig som unødvendig transport øker CO2-utslippene.

– Sensoritas teknologi gir byggeplassene muligheten til å gå fra manuelle kontroller til automatiske bestillinger ved at de får oversikt over containerne og hva som bør skje videre. Bare det å vite hvor en container er, kan løse en rekke problemer og gjøre hverdagen lettere for dem som håndterer avfall, sier hun.

Med en digital tvilling, der sensoren sender radarbilder av innsiden av containeren flere ganger i timen til Sensorita-skyen for analyse, får avfallsselskapene direkte oversikt over status i datasystemet.

– Ved å automatisere telling, sporing, kapasitet, metadata og status på containerens sertifiseringsinformasjon sparer avfallselskapene mye tid, sier hun.

Oslo kommune sitt byggeprosjektet for etablering av det nye Tøyenbadet er først ut med full drift av teknologien som revolusjonerer avfallshåndtering på byggeplasser.

«Teknologien åpner for uendelige muligheter i verdikjeden, målet er en sirkulær økonomi for avfall.»
Ulrikke Lien Grunnlegger og daglig leder i Sensorita
Kvinne i grønn genser smiler innendørs på Forskningsparken.

Les også: Siemens om sirkulærøkonomi og RENAS

Tre smilende kolleger poserer sammen i en innendørs setting.
STARTUPLAB: Maskinlæring, kunstig intelligens, komplekse dataplattformer, hardware- og softwareutvikling er noe av det Sensorita har jobbet med siden oppstart. Fra venstre: Ulrikke Lien, Joel Wilsson og Henrik Holen.

Sensorita setter pris på RENAS-samarbeid

Sensorita produserer sensorene lokalt i Norge for å sikre kvalitet og lang levetid, unngå språklige misforståelser og ha eierskap til hele produktets livssyklus.

– Det viktigste er å sikre lang levetid, slik at sensorene ikke må byttes ut så ofte. I dag har sensoren en levetid på 10 år, sier Henrik Holen, kommersiell leder i Sensorita.

Som produsenter av elektroniske produkter, ble Sensorita medlem av RENAS i 2023.

– Selv om vi er et lite selskap, må vi forholde oss til det samme regelverket som et stort multinasjonalt selskap. Det å ha RENAS som samarbeidspartner som håndterer miljøgebyr, EE-avfall, og gir oversikt over viktig dokumentasjon på en enkel og pålitelig måte, gjør det smidig for oss, sier han.

Vil være til nytte

Blant RENAS sine medlemmer finnes både produsenter og importører av EE-produkter. Uansett hvilken rolle medlemmene har ønsker RENAS å bidra til at hverdagen deres blir enklere.

– Det er viktig at gründere og teknologiutviklere får fokusere på det de er gode på, så skal vi i RENAS gjøre produsentansvaret deres så enkelt som mulig å håndtere. I tillegg bidrar vi med godt datagrunnlag for gjenvinning og miljørapportering, og kan bistå med å svare på spørsmål knyttet til miljøkrav fra myndighetene.

Det sier markeds- og kommunikasjonssjef i RENAS, Anja Ronesen.

– Vi jobber på mange måter for det samme målet; å sikre mer gjenvinning og bedre kvalitet på gjenvunnet materiale – en viktig brikke i sirkulærøkonomien. Vi heier på Sensorita og teknologiløsningen deres for effektivisering av avfallshåndtering. Dette er introdusert for byggebransjen, men kan kanskje også bli aktuelt for våre innsamlere? avslutter Anja.

Sensorita er medlem i RENAS for å bruke tiden på det de er gode på.

Bli RENAS-medlem i dag!