Verdifulle råvarer i søpla

Vår velstand har gjort nordmenn til noen av verdens beste i å bruke og kaste. Det går hardt utover miljøet og ressursene. Til tross for at folk kildesorterer, produserer vi like mye restavfall som før. Avfallsmengden fra norske hjem har i tillegg fordoblet seg på 20 år.

Det er bakteppet for kampanjen «Slank restavfallet» som startet 1. november i fjor. Målet med kampanjen er å få folk til å reflektere over egne forbruksvaner, konsekvensene av ressursene de bruker og avfallet de produserer. Den skal både bidra til at folk kaster mindre og at de blir flinkere til å kildesortere det avfallet de har.

I forbindelse med kampanjen ble det tatt en billedserie som tydelig viser hvor mye verdifulle råvarer hver og en av oss kaster i restavfallet. Rundt ⅔ av de 147,4 kiloene hver nordmann kaster i restavfallet kunne vært kildesortert, gjenbrukt eller spist opp.

– Det er på tide å ta et kollektivt ansvar og slanke restavfallet. Hver enkelt må kjøpe og kaste mindre, kildesortere og ta bedre vare på det de har. De små grepene vi tar i hverdagen bidrar til noe stort og viktig, nemlig å ta vare på miljøet og ressursene, sier prosjektleder Marianne Heggenhougen fra sortere.no. De er avsender av kampanjen, i samarbeid med flere sentrale aktører – blant annet RENAS.

– Ved å bli bevisste på hva vi faktisk kaster i restavfallet blir vi også mer oppmerksomme på egne vaner og hvilke konsekvenser disse har i et større perspektiv, påpeker hun.

1,3 kg elektronikk og 0,5 kg farlig avfall

Vi kaster i snitt 1,3 kilo elektronikk og 0,5 kilo farlig avfall hver i restavfallet hvert år.

85% av materialene i elektriske produkter kan gjenvinnes til nye råvarer. Både elektronikk og farlig avfall inneholder miljøgifter som kan føre til alvorlige skader på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig.

 20 kg matavfall og 26 kg spisbar mat

Hver og en av oss kaster 26 kilo spisbar mat og 20 kilo matavfall i restavfallet i løpet av ett år, enda de fleste kommuner i Norge har kildesortering på matavfall.

Verdens matproduksjon står for ca. 30 % av alle klimagassutslipp. Matsvinn alene står for 10 % av verdens klimagassutslipp, og ville vært verdens 3. største land når det kommer til denne type forurensing.

11,5 kg papp og papir

Papir er noe av det enkleste å kildesortere, men likevel kaster hver nordmann 11,5 kilo papp og papir i restavfallet hvert år.

Vi bruker 40 % mindre energi hvis vi produserer nytt papir av returpapir i stedet for å lage nytt papir av tømmer. Papirfibrene kan gjenbrukes 6 til 8 ganger før de blir slitt og får sin siste reise som dopapir. Vi sparer 14 trær per tonn gjenvunnet papir.

0,4 kg pant

Hver og en av oss kaster ca 15 panteflasker og bokser som kunne vært pantet. Til sammen kaster nordmenn 75 millioner flasker og bokser rett i søpla.

Hadde disse boksene og flaskene blitt pantet, hadde vi spart nok energi til å kjøre 8 000 personbiler i et helt år.

7,5 kg glass- og metallemballasje

Hver og en av oss kaster 7,5 kilo glass- og metallemballasje rett i søpla, selv om alt som kildesorteres kan materialgjenvinnes år etter år uten at kvaliteten forringes.

75% av den første aluminiumen som ble utvunnet i 1886, er fortsatt i bruk. Gjenvinning av aluminium krever bare 5 % av den energien det krever å lage aluminium første gang. Når vi gjenvinner glass sparer vi 20 % av energien som ville gått med på å produsere nytt glass.

7,6 kg klær og tekstiler

Hver enkelt nordmann kaster i gjennomsnitt 7,5 kg klær og tekstiler i søpla som kunne vært gjenbrukt eller gjenvunnet.

Tekstilproduksjon krever enorme mengder vann, kjemikalier og klimautslipp. Det går det med hele 1400 liter vann for å produsere én t-skjorte.

14,5 kg plastemballasje

Hver og en av oss kaster ca. 14,5 kg plastemballasje i restavfallet i løpet av ett år.

For hver kilo plast vi gjenvinner sparer vi 2 kilo råolje og reduserer vårt CO2-utslipp med ca. 2,7 kg.

Søpla trenger slankekur

Å slanke restavfallsposen starter med gode vaner og et godt system. Det er ikke alltid så mye som skal til for å endre vaner – eller uvaner. Det finnes mange gode tips, alt fra hvordan få plass til sortering der det er trangt, at bedre oversikt i kjøleskapet fører til mindre matsvinn, at single sokker og ødelagte tekstiler også kan leveres til klesinnsamling og hvorfor det er viktig at lyspærer ikke havner i restavfallet.

Vi bruker naturressurser tilsvarende halvannen klode i året, og det blir en stadig større knapphet på råvarer. Vi har et ansvar for å sørge for at våre barn og barnebarn får tilgang til viktige naturressurser.

Å begynne i sine egne skap er en god og enkel start.

Bildeserien er laget i et samarbeid mellom LOOP-Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning Made by Handverk ved Eivind Stoud Platou og fotograf Morten Borgestad.