Bærekraftig havvind: Viktige blindsoner i debatten
Havvindutbygging må ikke bare være økonomisk bærekraftig, men også følge prinsippene for sirkulærøkonomi og ta hensyn til havvindparkenes livssyklus.
– Vi må ta hensyn til design, materialvalg og tilgang på råvarer når vi planlegger, utvikler og bygger vindmøllene til havs, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.
Økt fornybar energiproduksjon er en forutsetning for å nå målene om nullutslipp innen 2050. Norge, sammen med resten av verden, står overfor en omfattende utbygging av vindparker. Ekspertgruppen til Norges vassdrags- og energidirektorat har identifisert 20 områder langs kysten som bør utredes for havvind.
– I RENAS mener vi at alt for mange tenker for kortsiktig rundt debatten om havvind. Dersom norsk vindkraft til havs skal bli konkurransedyktig, må den utvikles på en bærekraftig måte. Den må være arealeffektiv, balansere interessemotsetninger og i stor grad bruke gjenbrukte materialer som også kan gjenbrukes når vindmøllene skal ned, sier han.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Perspektiv.
Følgende krav bør stilles for en bærekraftig og ansvarlig utvikling av havvind i Norge:
• Design vindmøller slik at de kan demonteres effektivt når levetiden er over og sørg for at alle materialer, inkludert rotorbladene, kan gjenvinnes.
• Fjern bruken av fossilt brensel til produksjonen av vindmøller. Den største klimautfordringen knyttet til havvind er utvinning og behandling av nødvendige råmaterialer.
• Bruk lavkarbonstål i produksjonen. Stålindustrien står for rundt syv prosent av verdens klimagassutslipp, og industrien bør satse på lavkarbon- og sirkulære løsninger innen fornybar energi.
• Sett tydelig krav til driften av havvindparkene for å sikre positiv eller svært lav samlet naturpåvirkning over tid.
• Etabler avtaler som tydelig definerer hvem som har ansvaret for nedbygging og håndtering av utslitte vindmøller. Alle vindmølleprodukter bør være omfattet av en produsentansvarsordning. Det sikrer forsvarlig håndtering av turbinene ved etablering, drift og avsluttende aktivitet. Vi kan lære av effektive produsentansvarordninger fra andre områder, som for eksempel elektronisk avfall.
• Gjennomføre en nasjonal kartlegging av Norges behov for kritiske råmaterialer og skaffe en oversikt over tilgangen til disse.
Havet fylles med gjenstander og ryddeplaner dumpes
Nordsjøen er i dag fylt med 615 plattformer, 43.000 kilometer med rørledninger og nesten 27.000 brønner. Ti prosent av plattformene, 20 prosent av rørledningene og 70 prosent av brønnene er ikke i bruk.
– Oljeindustrien har, slik NRK nylig fortalte, forlatt enorme installasjoner i Nordsjøen til fremtidig opprydning. De har fått tillatelse til å la deler som ikke lenger er i bruk bli værende der ute, sier Bjørn Arild.
– Å etterlate seg et miljømessig fotavtrykk som må ryddes opp i fremtiden er en uansvarlig industri vi ikke kan tillate. Vi må sikre av havvindindustrien tar ansvar for sine produkter gjennom hele livssyklusen.
– Vi trenger mye kraft i nær fremtid, og Norge og Nordsjøen kan bli et batteri for hele Europa. Men dette må gjøres riktig, sier han.
Foreslåtte felt som Nordavind, Vestavind og Sønnavind og de andre foreslåtte feltene dekker til sammen 54.000 kvadratkilometer og kan ifølge Economics skape 52.000 nye arbeidsplasser.
– Det vil være kostbart, men nettopp på grunn av dette må vi ikke kaste tanken om sirkulærøkonomi over bord. Det er nødvendig å sette krav til bærekraftige løsninger, redusere klimautslipp fra råmaterialer og etablere tydelige ansvarsordninger, avslutter han.
Selv om planlegging, utvikling og bygging av havvindmøller vil ta mange år, tenker alt for mange altfor kortsiktig rundt debatten om havvind.Bjørn Arild Thon Administerende direktør i RENAS
