Bærekraftig oppkjøp
Når norske KMT kjøper gjenvinningsanlegget til danske NKT er det duket for mer gjenvinning av kabler og gjenbruk av kabelplast. Sammen utfører de sirkulærøkonomi i praksis.
Har du noen gang tenkt på hva som skjer med alle kablene som graves ned i bakken? Eller hvor de tar veien når de ikke lenger er i bruk? Det har KMT Gjenvinning ikke bare tenkt på, men også gjort noe med. Selskapet, som ligger i Re i Vestfold, jobber med å løse et voksende samfunnsproblem, nemlig det stadig økende volumet av utrangerte kabler. De har utviklet behandlingsmetoder for dette avfallet og sørger for gjenbruk av materialene og bedre utnyttelse av produksjonsavfall.
Gründer og leder for marked og forretningsutvikling i KMT, Rolf Bergerud Næslund, forteller at gamle kabler inneholder blant annet kobber som fint kan gjenbrukes. Og det er en populær vare;
– Etterspørselen etter gjenvunnet kobber er høy, og vi tror den vil bli enda høyere i fremtiden. Det skyldes i stor grad omlegging av infrastrukturen i Europa, fra kullkraft til grønnere strøm. Samtidig har elbilsatsningen over hele verden sørget for et enda større behov etter kobber, sier Næslund.
Han forteller at en elbil trenger opptil tre ganger så mye kobber som en vanlig bil, anslagsvis over 100 kilo. Da er det en stor fordel om mye av dette kobberet er gjenbrukt.
– Alle ønsker å etterlate seg et lavere karbonavtrykk, og det er fokus og krav om redusert CO2-bruk. Dette bidrar til å øke etterspørselen etter «grønt metall», bekrefter Næslund.
NKT er en del av en større plan for å industrialisere plastarbeidet vi har gjort til nå.Ole Petter Nilsen, markedssjef i KMT
Oppkjøp i Danmark
15. januar i år ble det mer vind i seilene for Kabel Metall & Trafo Gjenvinning AS, da de gjorde et oppkjøp i Danmark. NKT AS er en av verdens største kabelprodusenter og har en avdeling for kabelgjenvinning lokalisert i Stenlille. Nå skal KMT og NKT sammen sikre mer bærekraftig gjenvinning av metaller og plast i utrangerte kabler.
– Vi skal utvikle og utvide virksomheten i Danmark. Sammen blir vi en betydelig kobberleverandør til skandinaviske og europeiske smelteverk, sier markedssjef Ole Petter Nilsen.
Selv om KMT er mest kjent for kabler, har de gjort mye for å finne nye løsninger og bruksområder for kabelplasten. Det var spesielt dette arbeidet NKT i Danmark ønsket å samarbeide om.
– NKT er en del av en større plan for å industrialisere plastarbeidet vi har gjort til nå. De ønsker et tett samarbeid om kabelplasten, og med inngåelse i fabrikkene våre kan vi sørge for bedre ressursutnyttelse og økt produksjon, forteller Nilsen.
Marked for gjenbruk
Danske NKT har sterkt fokus på miljø og bærekraft, og høye ambisjoner om å bidra til sirkulære løsninger. Nilsen og Næslund opplever også at det er mer fokus på sirkulærøkonomi i vårt naboland.
– Mens KMT i Norge er mest kjent som kabel- og trafogjenvinner, forbinder danskene oss i større grad med resirkulert plast og plastprodukter. Der er vi blant annet en betydelig aktør innen vei- og anleggssikring, forklarer Næslund.
Les også
Blomsterpotter av kabelplast
At markedet for gjenbruk kan bli stort også i Norge, vitnet et plastprosjekt KMT iverksatte i fjor. Da de la ut blomsterpotter av gammel kabelplast for salg, var det svært mange som ønsket å kjøpe det miljøvennlige produktet.
– Det finnes flere muligheter for bedre ressursutnyttelser av utrangert kabelplast fra brukte kabler. Myndighetene bør har klare føringer og restriksjoner for hvordan kabel skal behandles slik at seriøse aktører får levert inn til rette instanser, mener Næslund.
Bærekraft i pandemitid
Bærekraft er viktig i KMT, og gjennomsyrer hele selskapet. Produksjonshallen på Linnestad er på hele 6000 kvadratmeter og har taket dekket av et storstilt solcelleanlegg. Det produserer 400 000 kWt i året.
– Vi har elektrisk drevet produksjonsutstyr, og strømmen på taket er nok til å forsyne disse med energi. Vi skal være grønne tvers igjennom, påpeker Nilsen.
Oppkjøpet av NKTs gjenvinningsanlegg skjedde midt i en koronapandemi, men har likevel gått nærmest smertefritt. Næslund og Nilsen skulle gjerne vært enda mer fysisk til stede ved anleggene i Stenlille, men fikk i hvert fall med seg de tre første ukene med ansatte til stede.
– Vi er godt fornøyde med prosessen og er optimistiske for framtiden. Nå håper vi på flere innovative prosjekter med store internasjonale aktører slik at vi kan bidra til at de når sine mål for materialgjenvinning av plast, avslutter Næslund.
