Tomme batterier fulle av energi
Den nye typen batterier er ikke tomme for energi selv om de er oppbrukt. Brennbare elektrolytter, som blant annet finnes i mobiltelefoner og elbiler, gjør det viktigere enn noensinne å ta hånd om de gamle batteriene våre.
Batteriretur har pløyd mye miljømark siden starten i 1994. Den gang gikk daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og fire andre nordiske statsråder i bresjen for et samarbeid om innsamling og gjenvinning av brukte blybatterier. Målet var minst 95 prosent innsamling og gjenvinning. Men veien dit skulle vise seg å bli kronglete.
− Det var pent sagt relativt uryddige tilstander i markedet den gangen. Organisering for batteriretur manglet totalt. Hovedmålet var å ta hånd om alle batterier i hele landet. Nærmest over natten klarte vi å øke innsamlingsmengden med 50 prosent gjennom et landsdekkende nettverk, forteller daglig leder Frode Hagen.
– Det var absolutt motkrefter i samfunnet som ikke så det i sin interesse at retur av batterier ble bedre organisert. Men vi hadde aldri til hensikt å være noen som bare tok imot kasserte batterier. Målet var, og er, å være en katalysator for å utvikle bedre løsninger, sier Hagen.
Den gang var miljøfarlige tungmetaller som kadminium, kvikksølv og bly mest i fokus. Det skulle gå mange år før tungmetallene ble utfaset i de mest utbredte husholdningsbatteriene.
I 2015 har hovedfokuset flyttet seg fra tungmetaller til energisikkerhet.
Les også
Gjenvinningsanlegg perfekt for fiskeoppdrett
Vet for lite om energisikkerhet
I 2015 har hovedfokuset flyttet seg fra tungmetaller til energisikkerhet. Et veldig utfordrende felt, ifølge Batteriretur. For litiumion-batteriene, som finnes blant annet i mobiltelefoner og elbiler, har en brennbar elektrolytt som kan gi en kraftig reaksjon om de ikke behandles riktig.
− De nye teknologiene brukt i batterier inneholder et energiaspekt som gjør at man absolutt bør vite hva man driver med, understreker Hagen. Kunnskapsnivået om de nyeste batteriene er for lavt.
− For å si det diplomatisk: energisikkerhet blir ikke overkommunisert i samfunnet. Vi har også et regelverk som ikke klarer å følge den raske teknologiutviklingen.
Sikkerhetsrådgiver Kari Bang reiser jevnlig ut til noen av de rundt 350 batterinnsamlerne i hele landet, for å prate om korrekt innsamling og sortering av batteriene.
− Jeg fokuserer veldig mye på litiumbasert energi. Innsamlerne gir meg tilbakemeldinger på at det nettopp er slik informasjon de trenger.
Frode Hagen skyter inn:
− Noen kan spørre om dette er en rolle som Batterieretur skal ha. Vi retter innsatsen der det er behov, og tar et samfunnsansvar ingen andre tar. Det er en viktig del av virksomheten vår.
Vi retter innsatsen der det er behov, ogFrode Hagen, batteriretursjef
tar et samfunnsansvar ingen andre tar.
Risikostyring
Det hender Frode Hagen har urolige netter nettopp på grunn av litiumbatteriene.
− De inneholder så mye energi og kan være vanskelig å identifisere. Vi vet mye om den iboende risikoen og konsekvensene hvis man er uheldig under behandlingen av dem og må sørge for at alle som kommer i berøring med batteriene også er klar over risikoen.
Japan har tatt i bruk et farvesystem for å skille litiumbatteriene fra andre typer batterier. Et slikt system finnes ikke i Europa og mange andre land.
− Å få Sverige, Kina, Kongo og resten av verden til å gjøre ting på samme måte er ikke lett. Men produsentene må gå foran! Vi skal være deres dårlige samvittighet ved å løfte saken ut i offentlighetens rom. Engasjementet er kanskje ikke like populært til enhver tid. Men vi følger samme linje som vi har gjort gjennom 20 år og ser på oss selv som problemløsere.
