fransk resirkulering

Under Oslo Innovation Week fikk Norge et spennende besøk av en fransk delegasjon med avfall på agendaen. De deltok på seminaret «Innovasjon innen sirkulærøkonomi; et felles Fransk-Norsk perspektiv» sammen med blant andre Bjørn Arild Thon fra RENAS.Oslo innovation week logo

Det er ikke tilfeldig at det var franskmenn som tok turen i år. 10. februar fikk de nemlig en ny og ambisiøs lov for håndtering av avfall. Loven dekker de fleste områder innen sirkulærøkonomi og inneholder en detaljert tidslinje.

– Anti-avfallsloven for en sirkulær økonomi som vi presenterer, er en ambisiøs lovgivning for å fjerne oss fra bruk-og-kast-samfunnet. Den foreslår en mer nøktern hverdag der produsenter tar mer ansvar og forbrukerne blir bedre informert og mer involvert i prosessen av kjøpet, forteller den franske statssekretæren Brune Poirson

Triman logoLoven er delt inn i fem hoveddeler, som alle på ulikt vis skal bidra til å redusere avfall. De handler om å:

– Avslutte bruken av engangsplast
– Informere forbrukerne bedre
– Tiltak mot avfall og for gjenbruk og reparasjon
– Ta grep mot planlagt foreldelse
– Smartere produksjon

Hvert tiltak har en dato for når den skal tre i kraft. Målet er å endre det franske systemet i dybden og bli en frontløper på sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger.

Store endringer

At den franske loven har gitt grunn til optimisme, kunne de frammøtte på Oslo Innovation Week bekrefte. I en paneldiskusjon ledet av administrerende direktør Bjørn Arild Thon fra RENAS, kom det tydelig frem at mye allerede er på gang.

  • plastavfall

    Engangsplast skal fases ut i Frankrike, og derfor har en del forbud blitt innført.

  • Det blir ikke lenger lov med plastpakket frukt og grønt.

  • Teposer i plast forbys.

– Suez Environment er den første gjenvinningsbedriften jeg har hørt være så tydelig på at deres bransje står foran store endringer. Gjenvinnerne må gå fra volumløsninger til skreddersøm, og bli en samarbeidspartner og råvareleverandør for industrien, sier Thon.

Det var bærekraftsdirektør Pierre-Yves Pouliquen som representerte Suez Environment, et franskbasert selskap som operer innen vann- og avfallshåndtering. Pouliquen kunne fortelle at elektrisk og elektronisk avfall er et av temaene de jobber mye med for tiden, og at sirkularitet er kommet inn som en ny «way of thinking».

– Det vi er opptatt av nå, er samarbeid. Vi må samarbeide med produsentene. Det er naturlig at resirkuleringen blir enklere når vi jobber fra begynnelsen med produktene, gjøre det enklere å separere skruer, deler og plast. Vi er også opptatt av å øke resirkuleringsgraden av verdifulle metaller, forteller han.

Opp i verdikjeden

Suez er et selskap som typisk tilhører enden av verdikjeden, men Pouliquen forteller at de som en del av bærekraftsarbeidet jobber med å komme seg oppover i verdikjeden for å muliggjøre flere endringer.

– Jeg hører fra kundene mine at de ikke ønsker mer avfall, sånn er det. Min jobb er å samarbeide med dem i deres utvikling, ikke å konkurrere mot dem. Vi skal hjelpe til, for det er bra for planeten og det kundene ønsker, slår han fast.

paneldiskusjon

Paneldiskusjon med øverst til venstre, Pierre-Yves Pouliquen, Bjørn Arild Thon, nederst til venstre Tord Christensen og Xavier Houot.

For å lykkes med et mer bærekraftig samfunn er det viktig å ha felles måltall og forståelse for hva som kreves. Suez leder en ISO technical committee (TC224), og der har man blitt enige om tre dimensjoner, nemlig hvordan man måler sirkularitet, hvordan man lager nye forretningsmodeller og hvordan man definerer sirkulærøkonomi.

– Bevegelsen har begynt, men det er viktig at den fortsetter. Vi i Suez investerer for 5-10 år av gangen, og må bruke tid på å utvikle verdikjeden for resirkulert plast for eksempel. Avfall er historie, det er sånn det er blitt og det gjør at vi trinn for trinn må endre vår forretningsmodell, bekrefter Pouliquen.

Fra vare til tjeneste

Det er heldigvis ikke bare i Frankrike det går fremover. Salgsdirektør Tord Christensen deltok i panelet som representant for Signify Norway (tidl. Philips Lighting). Det er et globalt selskap som er verdensledende innen belysning, og har vært en pioner når det gjelder sirkulærøkonomi.

– Jeg blir så glad av å høre hva man har fått til i Frankrike, og jeg er lettet over at det også skjer ting i Norge. For selskapene er klare, vi kan gjøre dette, bekrefter Christensen.

Signify har gjort belysning til en tjeneste og med det bevist hvordan sirkulærøkonomi kan fungere i praksis. Christensen benyttet anledningen til å vise noe av det selskapet har oppnådd siden de begynte sin sirkulære reise i 2016.

Signify belysning

Hos Signify har belysning gått fra bare å være en vare til også å være en tjeneste. Foto: Signify

– Som selskap kan vi gjøre en stor forskjell. Vi er stolte av å kunne fortelle at vi er blitt karbonnøytrale i alle operasjoner, og det er en kjempejobb for en produsent. Vi har fjernet utslipp tilsvarende årlig utslipp fra 250 000 biler. Men det er ikke nok, presiserer Christensen og legger til at arbeidet fortsetter.

Sirkulærøkonomi er svært viktig for Signify, og det er det også for det siste selskapet som var representert i panelet, nemlig Schneider Electric. SVP og bærekraftsansvarlig Xavier Houot hadde gode erfaringer med den sirkulære måten å drive et selskap.

– Vi er blitt mer ressurseffektive, og gjør alt vi kan for å unngå avfall. Det gir gevinst både til kunde, klima og selskap – ja, en ekte vinn- vinn – vinn-situasjon! oppsummerte Houot.