lindesnes fyr

I 2018 deltok åtte av de største bedriftene i Agder i piloten Green Planet Strategy (GPS), et program designet for å gi økt konkurransekraft gjennom bærekraftstrategier. Men til forskjell fra korte seminarer og kortsiktig «grønnvasking» av strategien, var hensikten med dette prosjektet å jobbe frem varige endringer ved å satse på produkter og forretningsmodeller som også er lønnsomme.

portrett Aspelund

Arild Aspelund (foto: Frank Foss)

– Resultatene var overveldende, sier NTNU-forsker Arild Aspelund, som sammen med Nicolai S. Løvdal i FutureFrogs AS var iniativtaker bak piloten.

Aspelund forteller at omstilling til sirkulærøkonomi er relativt nytt i mange bedrifter, mens det i forsknings- og universitetsmiljøet har vært på agendaen lenge.

– Vårt mål var derfor å hjelpe bedriftene i gang med den kunnskapen vi allerede har, men som enn så lenge har vært litt lite kjent, sier han.

Forskerens opplevelse er at næringslivslederne i Norge er svært positive til det grønne skiftet, at de tror på økonomien i det, og har et genuint ønske om komme i gang.

– Utfordringen har kanskje vært å vite hvordan man skal starte, og å finne områdene som også gir penger i kassa. Det er greit å ha et stort engasjement, men det må også lønne seg på lang sikt. Det mener jeg vi har fått til her, sier Aspelund.

«Gjøre-tank» for bærekraft

GPS baserer seg på omfattende forskning ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU. Fokuset har vært å få bedre forståelse av sammenhengen mellom bærekraft og konkurransekraft.green frog

– Den gode nyheten er at vi vet mye om hva som virker og, ikke minst, hvordan bedrifter kan jobbe for å få det til, sier Nicolai S. Løvdal.

Det at programmet baserer seg på forskning, samtidig som at det tar utgangspunkt i bedriftenes egne behov og muligheter, gjør at det skiller seg fra andre bærekraftsprogrammer.

– Vi tar utgangspunkt i forretningsmuligheter som allerede finnes i bedriften gjennom innovasjon, ny teknologi eller nye markeder. Slik finner bedriftslederne gullet hos seg selv, forklarer Løvdal.

Samtidig har programmet gitt deltagerne faglig tyngde. Deltagerne har fått tilgang til en rekke praktiske verktøy som de kan bruke om igjen og om igjen. Målet er å heve kompetansen og finne lønnsomme forretningsmuligheter i ett og samme program.

– Det har vært spennende å se utviklingen hos den enkelte bedrift. De har hatt godt av å møte andre i samme situasjon, og våre felles samlinger har gjort dem rustet til å gå inn i strategiarbeidet i egen bedrift med en helt annen pondus, forklarer Løvdal.

mann ved tavle

– Vi vet mye om hva som virker og, ikke minst, hvordan bedrifter kan jobbe for å få det til, sier Nicolai Løvdal.

Gjenbruk av vann og slam

En av bedriftene som deltok i piloten, er Hennig-Olsen Is. Her er bedriften i gang med å utvikle en sirkulærøkonomisk forretningsmodell for gjenbruk av vann og slam, et prosjekt som er støttet av Innovasjon Norge.

– Denne støtten er et direkte bidrag fra GPS-programmet, der vi både ble oppmerksomme på muligheten og fikk innspill til søknaden, sier Hanne Jørgensen, fagansvarlig for samfunnsansvar i Hennig-Olsen Is.

Hun mener bedriftens største utbytte ved å delta i piloten var at de ble introdusert for ny kunnskap om bærekraftteori, relevante caser fra virkeligheten og praktiske verktøy.

– I tillegg var et nyttig å delta i et lukket nettverk hvor vi fritt kunne drøfte spenstige tanker og ideer. Det var svært nyttig å sparre med og lære av andre, sier hun.

hennig-olsen is samlebånd

Hennig-Olsen Is var en av Agderbedriftene som var med på GPS-piloten. (Foto: Hennig-Olsen)

At de også var flere fra virksomheten som deltok, trekker Jørgensen frem som et ekstra pluss.

– Dette bidro til å dele kunnskap internt og forankre bærekraft enda mer i vår organisasjon. Alle fikk det samme kunnskapsløftet, og dermed også en felles forståelse av hva bærekraft er for oss og hvilket mulighetsrom som finnes her, sier hun. 

Tenkte nytt om overnatting

En annen suksesshistorie er Dyreparken i Kristiansand som har utviklet et eget overnattingskonsept i tilknytning til parken, nemlig Safaricamp.

– Her har Dyreparken turt å tenke nytt ved å utfordre kundenes tankesett. Dyreparken har investert i tusen nye sengeplasser, og ved hjelp av GPS kom de frem til safaribykonseptet, der miljøavtrykket er vesentlig lavere enn normalt. Ikke bare er det billigere for kunden, de får en ekstra flott opplevelse, og det er kostnadseffektivt og bærekraftig for Dyreparken, forklarer Arild Aspelund.

dyrepark

Safaricampen i Dyreparken gjør det mulig å både spare penger og miljø (foto: Dyreparken i Kristiansand)

Programmet i piloten legger opp til at bedriftene skal eksperimentere og teste konsepter mot kundene, slik Dyreparken har gjort.

– Det tror jeg er en suksessfaktor. Skal et konsept være levedyktig, må vi tenke kost-nytte. Hva spør markedet etter, og til hvilken pris. Om man tester i liten skala først, vil man se om man treffer, eller om det trengs justeringer før man starter med de store investeringene, forklarer Aspelund.