RENAS har avtale med 8 operatører som til sammen har 14 behandlingsanlegg rundt om i Norge. Majoriteten av anleggene miljøsanerer alle typer EE-avfall, mens noen av anleggene laster om og sender noen produkttyper til sentrale behandlingsanlegg for miljøsanering. Enkelte av behandlingsanleggene har spesialisert seg for behandling av kun kabler og store industrielle enheter.

Metallco og Østbø er gode eksempler på «Trinn 1-behandlere». Her sørger man for at alt av miljøgifter fjernes etter forskriftene. De som jobber med miljøsanering må vite nøyaktig hva de skal se etter i ulike typer produkter, og vurdere om farlige komponenter finnes i produkter som er over en viss alder. Behandlerne skal også kunne vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er spesifisert i avfallsforskriften.

mann rydder ee-avfall
Det krever et godt blikk og mye erfaring for å sortere EE-avfall.

Miljøsaneringen skjer ofte manuelt, med arbeidere som sorterer produkter langs et samlebånd. Ofte utstyrt med bare en skrutrekker i hånden, utfører de et viktig miljøoppdrag.

Om ikke det er gjort før transport til anlegg, skal alle væsker, samt eventuelle tonerkassetter og fargetoner fjernes. Videre tas batterier ut og ledninger klippes av. En rekke komponenter som inne-holder miljøfarlige stoffer skal så fjernes og gjøres rede for i rapporteringen til myndighetene.

Høyteknologi

Miljøsanert EE-avfall sendes til videre behandling. I Metallvägen i Halmstad ligger for eksempel Stena Nordics moderne anlegg på 433 000 kvadrat-meter – tilsvarende 80 fotballbaner. Her har de nye prosesser for resirkulering av metaller og plast fra elektronikk som er de største i Europa. I deres høy-teknologiske anlegg gjenvinnes EE-avfall fra industriproduksjon og husholdnings-produkter. Med kverner, magneter, sikter og sensorteknikk kan de avgifte, demontere, uskadeliggjøre og sortere våre gamle EE-produkter. Mye av EE-avfallet innsamlet i Norge sendes til Stena sitt anlegg i Halmstad for videre behandling. For det er ikke hensiktsmessig å investere i kostnads- og ressurskrevende anlegg mange steder i landet – eller i Europa, for den saks skyld. Enkelte prosesser er så spesifikke at kun en stor varestrøm fra ett eller flere land kan forsvare driften

Det er viktig for oss med gode og konstruktive forhold til våre samarbeids­partnere.
Per Halvard Øveren, Driftssjef i RENAS

Mest i Norge

Likevel behandles størsteparten av det innsamlede avfallet her i Norge, faktisk hele 74 % målt i vekt. Ved å ha en stor spredning på aktørene, får RENAS tilgang til flere typer behandlingsanlegg og nedstrømsløsninger. RENAS stiller strenge krav til kvalitet ved våre behandlingsanlegg. Rutiner rundt logistikk, kvalitetskontroll, sikkerhet, opp-læring og lokaliteter er områder vi følger opp. Men også at den beste tilgjengelige teknologien anvendes i gjenvinningen

– Det er viktig for oss med gode og konstruktive forhold til våre samarbeids-partnere for det beste resultatet for miljøet, sier driftssjef Per Halvard Øveren.

Farlig avfall
Det ligger et møysommelig arbeid bak hver eneste røykvarsler som blir demontert. Alle skruer tas ut, ledninger klippes vekk og plasten skilles fra alt metallet før den radioaktive kilden havner i en tønne for deponering.

Her behandles miljøgiftene

• PCB og PCT: Kumla, Sverige
• Kvikksølv: Kassel, Tyskland
• Asbest: Tønsberg/Sem, Norge
• Ioniske røykvarslere (radioaktivt): Himdalen (Kjeller), Norge
• Beryllium: Brevik, Norge og Holmestrand, Norge
• Kretskort: Katrineholm, Sverige og Skelleftehamn, Sverige
• Plast med bromerte flammehemmere: Kumla, Sverige og Skien, Norge
• Billedrør/katodestrålerør med fluoriserende belegg: Skien, Norge
• Gasser (KFK, HKFK, HFK, HK): Kumla, Sverige
• SF6-gass: Kumla, Sverige

 

 

 

Les mer om EE-avfall her!