Kvikksølv

Gjerdesmettene og spurvene som holder til ved en elv utsatt for kvikksølv i Virginia synger helt annerledes enn sine artsfrender lenger unna vannet. Det oppdaget forskerne Dan Cristol og Kelly Hallinger etter flere hundre timer med lydopptak. Områdene de undersøkte ligger tre mil nedstrøms fra industrigiganten DuPonts gamle rayonfabrikk. Her synger fuglene dypere, enklere og kortere sanger enn de burde fra naturens side. Funnene er omtalt i National Geographic.

Kvikksølv utbredt

Da E.I. DuPont åpnet tekstilfabrikken sin på bredden av South River i 1929, ante han lite om miljøkonsekvensene som driften skulle vise seg å få. I løpet av de neste 40 årene vokste virksomheten fra 500 til 3000 arbeidere. Rayon, halvsyntetiske fibrer framstilt av cellulose fra tremasse, var blitt en stor hit. Men for å framstille dette svale, myke, silkelignende stoffet, ble kvikksølv og andre kjemikalier brukt. Ifølge nettstedet Newsleader.com ble kvikksølv brukt under tekstilframstillingen til 1950.

Kvikksølv ble mye brukt i etterkrigstiden. Blant annet til å framstille beisemiddel for såkorn, i papirindustrien, og til amalgam i tannlegevirksomheten.

Kvikksølvfarene var også lite kjent i Norge på store deler av 1900-tallet. Seniorforsker Torgeir Nygård i Norsk institutt for naturforskning (NINA) kan fremdeles huske hvordan læreren i barneskolen på slutten av 1950-tallet tømte små kvikksølv perler på en plate på bordet for å vise fram egenskapene.

– Det var ikke snakk om at dette kunne være giftig, nei!

Kvikksølv ble mye brukt i etterkrigstiden. Blant annet til å framstille beisemiddel for såkorn, i papirindustrien, og til amalgam i tannlegevirksomheten. I landbruket ble det vanlig med død og lammelser hos dyr, og syke fugler ble et lett bytte for rovfugler. Gjennom opphopning i næringskjeden fikk rovfuglene enda høyere nivåer av kvikksølv i kroppen, forteller Nygård.

Først mot slutten av 1960-tallet begynte myndighetene å interessere seg for skadevirkningene. Som beisemiddel for såkorn ble kvikksølv forbudt allerede i 1968, og et generelt norsk kvikksølvforbud ble innført i 2008.

Påvirker hjernen

Det er nå alminnelig anerkjent at kvikksølvforgiftning kan gi fosterskader, lærevansker og nedsatt hukommelse hos mennesker. Det er imidlertid først de siste årene at forskerne for alvor har begynt å se på skadevirkningene hos dyr.

Ifølge Nygård finnes det knapt, om noen, norske atferdstudier på dyrearter som er blitt eksponert for kvikksølv.

– Det settes av lite midler til grunnforskning på dette feltet. Vi er derfor avhengig av å støtte oss til litteraturen, og i USA foregår det en del forskning på atferdskonsekvenser av tungmetallforgiftning.

Seniorforskeren er derfor ikke overrasket over funnene ved South River i Virginia.

– Kvikksølv brytes ikke ned, men forblir i jordsmonnet. Det er derfor ikke rart at utslippene fra DuPont-fabrikken har fått langtidskonsekvenser.

Kvikksølv brytes ikke ned, men forblir i jordsmonnet.
Seniorforsker Torgeir Nygård, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Internasjonalt problem

Om norske fuglearter er blitt rammet på en lignende måte, er uvisst. Sangfuglene i Virginia befinner seg i en nedfallssone, der giften konsentreres. Men det finnes områder med høye nivåer av kvikksølv også i Norge. I fjor uttrykte Miljødirektoratet blant annet bekymring for at kvikksølvnivåene i fisk fortsetter å øke, både i sjø og ferskvann. Mattilsynet har allerede lenge advart gravide mot å spise selvfanget ørret over én kilo på grunn av kvikksølvinnholdet, og understreker at ingen bør spise slik fisk oftere enn én gang i måneden.

Det er forbudt å bruke kvikksølv i industrien over store deler av verden, men likevel blir mange tonn sluppet ut hvert år. Rapporten «Arctic Pollution Issues 2015» anslår at den totale mengden kvikksølv som frigis til lufta hvert år fra menneskelige kilder er rundt 2000 tonn. Brenning av kvikksølvholdig avfall er et stort internasjonalt problem.

– Kvikksølv er et farlig stoff som trenger å overvåkes. Vi må også få mer kunnskap om konsekvensene. Vi vet altfor lite om effekten av kvikksølveksponering, særlig på dyrearter, sier seniorforsker Geir Wing Gabrielsen på Polarinstituttet.