Korona-effekt på elektronikksalget
Mer hjemmekontor, mer matlaging og mer tid foran TV-en. Elektronikksalget speiler hvordan vi har levd livene våre i 2020.
Stiftelsen Elektronikkbransjen fører årlig statistikk over salget av forbrukerelektronikk, og det gjorde de også i fjor. Tallene viser en omsetningsvekst på hele 18 prosent i forhold til året før, og gir et lite bilde av hvordan livene våre har endret seg.
– Koronaåret 2020 har sett nordmenn investere i utstyr til hjemmekontoret. TV og spillprodukter er også populære. Også produkter til oppbevaring av mat og kjøkkenutstyr vokser kraftig i et meget spesielt år for elektronikkbransjen, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
På hjemmekontoret er det særlig webkameraer, mus, tastatur og skjermer som har gått unna. PC-salget kunne vært enda høyere, var det ikke for at den voldsomme globale etterspørselen ga problemer med leveransen. Det som ble solgt var imidlertid i premiumsegmentet, så nordmenn la igjen mer penger i maskinene de kjøpte.
Dette er forøvrig samme trend som man ser på mobiltelefoner. Antall solgte mobiler falt fra 1,7 til 1,6 millioner enheter, en nedgang på seks prosent. Likevel falt omsetningen med kun 2,6 prosent.
– Det vil si at gjennomsnitt levetid for en mobiltelefon er i dag godt over 2,5 år. Det er en kraftig økning i forhold til årene før smarttelefonene kom på markedet, hvor vi byttet telefon hver 18. måned, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Komplekse støvsugere
Mange nordmenn har brukt mye tid på kjøkkenet i koronaåret, og det er også her veksten i elektronikksalget er størst. Salget av hvitevarer og småelektriske produkter stiger med ni prosent målt i verdi, og ender i 2020 på 12,4 milliarder kroner, opp fra 11,4 milliarder i 2019.
– I 2020 kjøpte nordmenn særlig frysebokser og fryseskap i første delen av nedstengingen, mens kjøkkenapparatene har hatt voldsom vekst gjennom året. Målt i verdi stiger salget av store hvitevarer med én prosent, mens kaffemaskiner, mixere og kjøkkenmaskiner øker med hele 20 prosent, sier Røsholm.
Også flere støvsugere ble solgt, og da spesielt de trådløse apparatene, både i form av selvgående robotstøvsugere og oppladbare støvsugere. Det ble solgt 58.000 robotstøvsugere i 2020, opp 15 prosent fra året før, og kategorien står nå for over ti prosent av det totale støvsugermarkedet.
Robotstøvsugere er mer komplekse, og bruker små deler og teknologi som sensorer og kameraer og batterier som både er med på å redusere forventet levetid på produktet, og gjør at belastningen på miljøet fra uttak av materialer og produksjon blir større. I en studie fra 2019 er forventet livsløp for trådløse- og robotstøvsugere på beskjedne seks år, med et standard avvik på tre.
Standard støvsuger med ledning har en gjennomsnittlig forventet levetid på 10,3 år. Resultatet er at robotstøvsugere og trådløse støvsugere ender opp med et større CO2-avtrykk enn mer tradisjonelle apparater.
Ny TV-topp
For første gang på tre år øker salget av TV-er. Det ble solgt hele 430 000 enheter i 2020, som er en vekst på 18 prosent. 55 tommer er fortsatt nordmenns favoritt-størrelse på TV-en, men 65-tommeren tar en stadig større del av markedet.
Har det noe å si om nordmenn bytter ut TV raskere enn før? Vel, en studie fra 2016 viste at en LCD-TV med ti års levetid bruker 28 prosent mindre energi og har 25 prosent lavere global oppvarmingspotensiale enn en TV med kort levetid (5,6 år) over en 10-års referanseperiode. I løpet av den gitte perioden på 10 år produserer TV-apparater med lang levetid nesten 600 kilo mindre karbondioksid enn TV-ene med kort levetid.
Klimagassutslippene til en LCD-TV er estimert til å være omtrent 307 kilo karbondioksidekvivalenter per år (kg CO2ekv. / år), noe som er betydelig høyere enn for annet elektrisk utstyr. Til sammenligning vil stasjonære datamaskiner, som er nummer to på lista, ha et utslipp av 156 kg CO2eq / år. TV-skjermer og monitorer er også en dyr fraksjon for returselskap som RENAS å miljøsanere og behandle på en korrekt måte, på grunn av skadelige stoffer i produktene.
Økende avfallsstrøm
Nordmenn er storforbrukere av elektronikk, det er ikke unikt for koronaåret 2020. Samtidig er elektronikk verdens raskest voksende avfallsstrøm. Elektronisk artikler er ofte ressurskrevende å framstille, og krevende å resirkulere. Mye elektrisk og elektronisk avfall kan dessuten inneholde miljøskadelige stoffer som det er viktig at ikke kommer på avveie.
Det er mye ledninger og kabler blant EE-avfallet som nordmenn kvitter seg med.
Hvitevarene blir mer miljøvennlige jo lenger de er i bruk.
Husk å sortere avfallet!
Det er derfor vi i Norge har en produsentansvarsordning som sørger for at importører og produsenter av EE-avfall er med på å betale for innsamling, miljøsanering og gjenvinning av produktene når de blir avfall. RENAS er et returselskap som ivaretar dette produsentansvaret for cirka 2700 importører og produsenter.
I 2020 har vi unnet oss mye nytt, men er det noe elektronikk vi nordmenn har kjøpt mindre av? Jo da, en kategori har falt med hele 25 prosent – og det er hårfjerningsapparater for kvinner!
KILDE: Eionet Report – ETC/WMGE 2020/3; Electronic products and obsolescence in a circular economy
