RENAS har i samarbeid med Kantar gjort en spørreundersøkelse for å finne ut mer om nordmenns vaner knyttet til kildesortering av EE-avfall. For mens importører og produsenter av EE-avfall er knyttet til produsentansvarsordningen, er det opp til hver enkelt husstand hvor samvittighetsfullt kildesorteringen følges opp.

Vet alle at de kan levere tilbake elektriske produkter som ikke lenger er i bruk i butikken der de kjøpte det? Eller i en annen butikk som selger tilsvarende elektriske eller elektroniske varer? Og hvor kjent er man med innsamlingspunktene i nærmiljøet?

Undersøkelsen avdekker at det er stor vilje til å resirkulere EE-avfallet.  Hele 93 prosent av de mannlige og 91 prosent av de kvinnelige respondentene oppgir at de kildesorterer elektriske produkter. Og det er de eldste som er flinkest. I kategoriene over 45 år er prosentandelen oppe i 94.

Mobilen i skuffen

Elektriske produkter skal ikke kastes i vanlige restavfall fordi de kan inneholde miljøgifter. De kan også inneholde verdifulle materialer som man kan gjenbruke, og er derfor viktige å samle inn. Mobiltelefoner, PC-er og nettbrett er typiske produkter som mange av oss nøler med å kvitte oss med, selv når de ikke lenger er i bruk. Det er mange verdifulle metaller som ligger i skuffer og skap, som kunne kommet godt med i produksjonen av ny elektronikk.

Hele 69 prosent av mennene og 70 av kvinnene har mobil, PC eller nettbrett som ikke fungerer liggende hjemme, som man ikke har kvittet seg med. Det er de i alderen 30 til 44 år som oftest svarer ja på dette spørsmålet, mens bare 59 prosent av de over 60 kjenner seg igjen i problemstillingen. Ikke overraskende øker andelen som svarer at de har gammel mobil, PC eller nettbrett i skuffen med antallet personer i husstanden. Der det er fem eller flere i husstanden svarer hele 87 prosent positivt på spørsmålet.

Håper på gjenbruk

Dette er høye tall, og det er derfor interessant å høre hvorfor så mange unnlater å levere inn den gamle mobilen eller nettbrettet. I undersøkelsen kunne respondentene velge mellom ulike svaralternativer.

Ønsket om å ta vare på bilder eller data er en forklaring man hører ofte, og 26 prosent av de spurte oppga dette som grunn for ikke å levere inn enhetene. Her var dessuten kvinnene i flertall, med 30 prosent.

En ganske stor gruppe er redde for at bilder eller data skal komme på avveie, men her er det forskjell på kvinner og menn. For mens 33 prosent av de kvinnelige respondentene frykter data på avveie, er det samme tallet for menn kun 25.

Likevel er den vanligst grunnen til ikke å levere inn mobil eller PC som ikke lenger er i bruk, at «jeg eller andre kan få bruk for den senere». Hele 35 prosent oppgir dette som grunn, og det er positivt med tanke på at ombruk er noe man ønsker mer av.

Kun syv prosent vet ikke hvor de skal kvitte seg med mobilen, PC-en eller nettbrettet.

Alt blir sortert

I undersøkelsen ble respondentene også spurt hva som kunne bidratt til at de sorterte mer av avfallet i sin husholdning. Flere avfallsdunker og flere innsamlingspunkter står øverst på ønskelista til flertallet.

I tillegg til de forhåndsdefinerte svaralternativene, kunne man også svare fritt. En stor del av svarene viser at mange gjør en stor innsats allerede. Kommentarer som «Alt blir sortert» og «det går ikke an å sortere bedre enn vi gjør i vår kommune» vitner om at flere er fornøyde med egen innsats.

– Min husstand har fått eller vi har skaffet oss all tilgjengelig info, vi sorterer alt som er anbefalt i vår boligkommune.

– Går det an å sortere enda mer? Tror jeg sorterer alt som kan sorteres.

– I min kommune fungerer det veldig greit. God returordning med optisk sortering i dunk, og «alt annet» kan leveres kostnadsfritt på returstasjonen. Noen få turer dit per år løser resten.

– I min kommune har vi alt tilrettelagt for å sortere.

– I vårt hushold er det nok bokser og info.

Samtidig kom det inn svar og innspill som antyder at man kanskje ville sortert mer, om man visste mer;

– Sikkerhet for at returordningene er gode, at Norge tar ansvar for eget søppel og ikke selger/leverer problemet videre.

– God informasjon om hva som skjer med avfallet som sorteres. F.eks hva skjer med plasten? Blir den faktisk resirkulert?

Enkelte påpeker de praktiske utfordringene som kan være til hinder for korrekt sortering i hjemmet, og har forslag til hva som ville gjort det enklere å sortere rett:

– Bedre plass under vasken…

– Skulle gjerne hatt mulighet for å sette større ting/mengder (etter opprydding/oppussing) ved avfallsdunken som renovatørene kunne tatt med seg.

– Bedre beholdere, for eksempel bioposer – kunne hatt en som tålte mer på størrelse med søppeldunk.

– Kortere vei til avfallsstasjonen.

Mottak av EE-avfall hos IVAR
Mottak av EE-avfall hos IVAR

– Henting hjemme, det som skal leveres går i restavfall.

– Enklere sorteringssystem. Blir slitsomt å ha en separat pose for alt en skal kaste.

– Tror ikke jeg har særlig forbedringspotensial hjemme. Men hytteavfall – skrekk og gru. En kontainer satt opp i et hytteområde, der usortert avfall kastes. Flere separate beholdere på samme sted for forskjellige formål ville ha hjulpet

Det er ikke alt et returselskap kan hjelpe til med, og størrelsen på kjøkken og avstand til avfallsstasjonen er vanskelig å påvirke. RENAS har imidlertid et landsdekkende innsamlingssystem med rundt 100 innsamlere som tar imot avfall gratis, i tillegg til alle de kommunale stasjonene og forretninger.  Til syvende og sist, er det likevel du og jeg som må gjøre en liten innsats. Og om ikke det blir perfekt, er det viktigste at man prøver…

– Jeg gjør så godt jeg kan!