Slik fungerer kretskort
Alle elektroniske apparater inneholder ett eller flere kretskort. Det er her magien skjer. Akkurat hvorfor og hvordan, fortjener en nærmere forklaring.
Vi er omringet av dem, men ser dem sjelden. De fargesterke platene med streker og prikker som T-banekart, er som regel skjult bak deksler og lokk. Det forhindrer dem ikke fra å utføre store ting. Men hva er egentlig kretskortet – og hvilken rolle har det i elektronikken?
– Et kretskort er selve elektronikken, påpeker Per Jørgen Weisethaunet. Han er konsernsjef i teknologiselskapet NORBIT, som utvikler, produserer og leverer en rekke produkter basert på elektronikk.
På norsk bruker vi to forskjellige ord, nemlig mønsterkort og kretskort. På engelsk heter dette printed circuit board uansett.
Hos Norbit kjøper de inn mønsterkort som de monterer elektronikk-komponenter på. Da blir resultatet kretskort.
– Vi utvikler selv, sender underlag til utenlandske mønsterkort-tilvirkere som produserer basert på våre spesifikasjoner og tegninger.
Så monterer vi komponenter selv på fabrikkene våre i Selbu og på Røros. Etter at disse er montert har vi ferdige kretskort, forklarer han.
Baner mellom kobber
Foruten å samle og holde komponentene fast, er kretskortenes oppgave å lage elektriske forbindelser mellom komponentenes bein. Det skjer ved hjelp av kobberet som ligger på hver side av kortet. Når man produserer et kort, fjerner man litt av kobberet ved hjelp av etsende syre. Det gjenværende kobberet danner baner mellom punkter på kortet avhengig av hvor man ønsker å plassere komponentene.
– Når vi utvikler elektronikk starter ting ofte med at man gjør mange matematiske beregninger og simuleringer for å komme frem til noen kretsløsninger som man finner hensiktsmessig for formålet. De aktuelle kretsløsningene blir tegnet opp i et skjemategneprogram, forklarer Weisethaunet og utdyper;
– Basert på kretsskjema gjøres selve kretskortdesignet eller «kretskortutlegg», som det ofte omtales. Her velger man hvor de forskjellige komponentene skal plasseres i forhold til hverandre. Så tegnes det ledningsbaner mellom komponentene. Ut fra disse konstruksjonsverktøyene får man datafiler som kan brukes til å lage mønsterkort.
Weisethaunet forklarer videre at dette gjøres på fabrikker som er spesialisert for formålet. Det brukes veldig ofte glassfiberlaminater med kobberfolie. Ved hjelp av en serie prosess-steg får man etset bort kobberet der det ikke skal være ledningsbaner.
– Selve mønsterkortet består gjerne av flere lag. Da lages det forbindelse mellom lagene ved hjelp av noe man kaller via-hull, sier han.
Mekking på gutterommet
Kretskortenes muligheter er omtrent endeløse, og den fysiske størrelsen på et kretskort har nesten ingen begrensninger. Det kan lages veldig små kort på noen kvadratmillimeter, opp til kort som kan være i kvadratmeterstørrelse.
Dessuten er det fullt mulig å lage mønsterkort selv. På nettet er det lett å finne både tips og råd, samt utstyret du trenger for jobben. Borsett, eksperimentkort eller kretskortpenn – det meste kan kjøpes for en rimelig penge.
– Mange entusiaster har utstyr på gutterommet for å gjøre det. Man kjøper da plater med kobberfolierte glassfiberplater som man påfører en fotoresist. Ved hjelp av en teknikk som er identisk med gammeldags bildeframstilling, som mørkerom, kan man få overført et avtrykk av ønsket ledningsmønster ned på denne platen. Etter en tur i et etse-bad får man fjernet uønsket kobber og vips har men et mønsterkort som det kan loddes motstander, kondensatorer, spoler, transistorer og lignende på, forklarer Weisethaunet.
Norbit utvikler avanserte elektroniske produkter som radarer, navigasjonssystemer og ultralyd. Men også kretskortene fra gutterommet kan brukes variert, i alt fra roboter til fjernstyring av dører og garasjeporter, og mye mer.
Ikke vanlig avfall
All elektronikk som inneholder kretskort skal leveres inn som EE-avfall når det ikke lenger er i bruk. I 2017 samlet RENAS inn over 200 tonn med kretskort. Grunnen til det er at de inneholder ulike flammehemmere som anses som miljøgifter. Disse miljøgiftene er det viktig å håndtere forsvarlig.
Kjemikalier brukt til etsing og annet hjemme må selvsagt også håndteres forsvarlig og leveres til mottak for farlig avfall.
Det er også mulig å utvinne verdifulle metaller fra kretskort, som gull, sølv og kobber, eller hente ut komponenter for ombruk. Dette blir ivaretatt når produktene leveres inn til godkjente mottak.
Det er gratis å levere sortert EE-avfall til godkjente mottak og innsamlere. Avfallet kan også leveres tilbake til utsalgsstedet der det ble kjøpt.
Kilde: snl.no, wikipedia.com
