Dette bør du vite om sirkulærøkonomi

Det høye forbruket vårt krever i snitt 44 tonn råmaterialer per person (!) i året. Dette kan gi negative miljøeffekter som klimaendringer og endringer i økosystemene. Vil du være med på en endring? Les videre. Det er nemlig her temaet sirkulærøkonomi kommer inn.

Lineær økonomi vs. sirkulærøkonomi

For å forstå hva sirkulærøkonomi er, må vi aller først forklare lineær økonomi:

Enkelt forklart er lineær økonomi det vi kjenner som bruk-og-kast. Dette har vært den dominerende økonomien siden industrialiseringen, da fabrikkene vokste og produksjon og forbruk ble gode inntektskilder. I dag ser vi at dagens klimautfordringer krever endringer i forbruksvaner og i produksjonsprosessene. Det betyr at både vi som forbrukere og produsenter må tenke gjenvinning og bærekraft.

Hvordan kan vi for eksempel utnytte naturressursene på best mulig måte, og hvordan kan jeg som forbruker være med på å gjøre en endring? Dette bringer oss videre til sirkulær økonomi:

Sirkulærøkonomi i Norge

Sirkulærøkonomi handler om å sette søkelys på gjenbruk, reparasjon, forbedring og materialgjenvinning. Vi ønsker å jobbe for at færrest mulig ressurser går tapt i prosessen, og med en slik måte å jobbe på er vi heller ikke avhengige av at ressursene våre er ubegrensede. Dermed bidrar vi til at kloden får det litt bedre.

Hva er status for sirkulærøkonomi i Norge?

Kun 2,4 prosent av norsk økonomi er sirkulær. Det betyr at det kun er 2,4 prosent av ressursforbruket vårt som går tilbake i kretsløpet. Vi bytter ut produkter lenge før vi må, kaster maten før den blir dårlig og er raske med å hive oss på klestrender. I tillegg er det flere bedrifter som har en vei å gå i å tenke mer sirkulært.

Potensialet vi har som norske forbrukere og produsenter er derfor veldig stort. Den kreative av oss vil fort finne ut av at det faktisk kan ligge god butikk i sirkulær økonomi. I mange tilfeller handler det bare om å gi produkter et nytt liv.

Men det er ikke bare i Norge vi har et høyt ressursforbruk. Ifølge FN går rundt 14 prosent av maten som blir produsert i verden tapt i produksjonskjeden – og dette allerede før den har gått ut på dato.

Hva er de største hindrene?

Ifølge administrerende direktør i RENAS, Bjørn Arild Thon, er det viktig at vi ikke ser på sirkulær økonomi som en ren miljøkamp.

– Å ta miljøansvar er blitt en forutsetning for seriøs forretningsdrift, forklarer Thon.

At lønnsomheten er god, er også viktig. Han ønsker seg flere gode eksempler på norske bedrifter som skaper nye forretningsmodeller innen sirkulærøkonomi.

– Det finnes enkelte norske selskaper som har klart å skape nye forretningsmodeller innen sirkulærøkonomien, deriblant panteselskapet Tomra, Elkem Solar og Biovotec, sier han.

Thon forklarer at miljøbevissthet også handler om å være bevisst på hvilke materialvalg vi tar.

– Jeg etterlyser større systembevissthet og materialkunnskap hos designere, arkitekter og sentrale politikere, sier Thon.

Hvordan jobber RENAS med sirkulærøkonomi?

RENAS er landets ledende EE-returselskap. Vi er kort sagt ganske store på å behandle det elektriske avfallet som du i ny og ne må kvitte deg med! Vi har 14 behandlingsanlegg og 100 innsamlere over hele landet, og slik ivaretar vi produsentansvaret til nesten 2700 produsenter og importører av EE-produkter.

I 2017 etablerte RENAS og Elektroforeningen organisasjonen Circular Norway for å skape et sted der vi kan bidra til økt kunnskap og samspill til innovasjon, samt bygge et fellesskap for sirkulærøkonomi. Målet er å samle norske ledere, myndigheter og andre som vil bli ledende innen dette området.

Er dette deg? Husk at en grønn omstilling ikke bare er bra for miljøet, det kan faktisk også føre til reduserte kostnader og økt vekst. Bli med, du også!