Et overbygd lagerområde med stabler av fylte gule metallkasser, som inneholder ulike kasserte elektroniske gjenstander, står på en betongoverflate med grønne gjenvinningskasser i bakgrunnen, og fremhever samlingen av kritiske råmaterialer EU har som mål å resirkulere.

– Critical Raw Materials Act er et direktiv fra EU som skal sikre tilgang på kritiske råmaterialer som er avgjørende for den europeiske økonomien. Disse materialene er helt nødvendige for produksjonen av elektronikk, batterier, elbiler, mobiltelefoner, solceller og mye mer, sier Anja Ronesen, kommunikasjonssjef i RENAS.

For å styrke forsyningssikkerheten har EU definert fire mål for kritiske og strategiske råmaterialer innen 2030:

  • Minst 10 prosent av EUs årlige forbruk av disse materialene skal utvinnes innen EU
  • 40 prosent av råmaterialene skal prosesseres innen EU
  • EU skal ha kapasitet til å gjenvinne minst 25 prosent av de kritiske råmaterialene
  • Ingen enkeltland kan stå for mer en 65 prosent av EUs innkjøp

– Dette er ambisiøse mål som understreker behovet for lokal tilgang på kritiske og strategiske råmaterialer, spesielt med økende etterspørsel og avhengighet av import utenfor Europa, sier Anja.

Hva er Critical Raw Materials Act?

• Critical Raw Materials Act (CRMA) er en lovgivning som skal sikre bærekraftig og sikker tilgang på kritiske og strategiske råmaterialer i EU.

• 31 råmaterialer er definert som kritisk viktige på grunn av begrenset tilgjengelighet og høy samfunnsnytte. Eksempler er fosfor for matproduksjon, koks til stålproduksjon, og tantal og magnesium til transport, energi og elektronikk.

• 16 råmaterialer og grupper av råmaterialer er definert som strategisk viktige på grunn av deres rolle i elektrifisering og digitalisering. Eksempler er aluminium, kobber og nikkel, som brukes i store volum i en rekke produkter og infrastruktur, samt sjeldne jordarter (REE), platinametaller og kobolt til produksjon av elektronikk, batterier og mye annet.

• Mange av disse kritiske og strategiske råmaterialene gjenvinnes ikke i dag, og EU er avhengig av import fra land utenfor EU. Økende etterspørsel og høy forsyningsrisiko på grunn av geopolitiske konflikter understreker behovet for Critical Raw Materials Act.

En kvinne med blondt hår smiler mens hun har på seg en grønn- og hvitmønstret genser. Hun står i et godt opplyst rom med uskarp bakgrunn.
Flere materialer skal gjenvinnes: – RENAS samarbeider med 18 behandlingsanlegg som henter ut viktige materialer fra elektronikk. Med CRMA vil enda flere materialer kunne inkluderes i denne prosessen, sier Anja.

Sikre tilgang og redusere avhengighet

Sammenlignet med dagens situasjon er vi langt unna å nå målene innen 2030. For mange av materialene er det ingen utvinning innen EU, noe som krever import fra andre land.

– I dag gjenvinnes i stor grad de større metallene som kobber og aluminium, samt verdifulle edelmetaller. For disse prosessene finnes det gode gjenvinningsanlegg i Europa.

Derimot mangler det gjenvinningsanlegg for små spesialmetaller.

– Å oppnå 25 prosent kapasitet innen 2030 krever at vi etablerer helt nye industrialiserte prosesser som ikke finnes i dag. Det er en betydelig utfordring som krever satsing på forskning, utvikling og støtte til etablering, sier Anja.

Tallene for prosessering, altså raffinering og foredling av råmaterialer, er noe bedre, men Europa når bare målet på 40 prosent for tre materialer: kobolt, kobber og germanium.

Kina har nærmest monopol som leverandør av materialer som sjeldne jordarter (REE), gallium og magnesium, mens Tyrkia er den dominerende leverandøren av bor, og omtrent all litium kommer fra Chile.

Les også: Vil gjenvinne flere av de kritiske råmaterialene

Kritiske og strategiske råmaterialer

EU har gjennom Critical Raw Materials Act identifisert 31 kritiske og 16 strategiske råmaterialer og grupper av råmaterialer. Tallene vil sannsynligvis endre seg i fremtiden når listen oppdateres.

• Kritiske råmaterialer: Aluminium, antimon, arsen, barytt, bergfosfat, beryllium, bor, feltspat, flusspat, fosfor, gallium, germanium, hafnium, helium, kobolt, koks, litium, magnesium, mangan, naturlig grafitt, niob, platinametaller, scandium, silisium, sjeldne jordarter (Rare Earth Elements), strontium, tantal, titan, vanadium, vismut og wolfram.

• Strategiske råmaterialer: Aluminium, bor, gallium, germanium, kobber, kobolt, litium, mangan, naturlig grafitt, nikkel, platinametaller, silisium, sjeldne jordarter (REE), titan, vismut og wolfram.

Les mer om kritiske og strategiske råmaterialer i RENAS miljøleksikon.

Rekker av solcellepaneler på et grønt felt med solnedgang i bakgrunnen.
Solcellpaneler er avhengige av råmaterialer: Det kritiske og strategiske råmaterialet silisium brukes blant annet til å lage halvlederkomponenter som solceller, transistorer og integrerte kretser i datamaskiner og annen elektronikk.

En sirkulærøkonomi for materialer

Råmaterialer finnes hovedsakelig i jordskorpen og på havbunnen, men også i produktene vi har hjemme og infrastrukturen rundt oss som bygg, kraftledninger og kjøretøy.

Bare i én smarttelefon finner vi over 40 ulike materialer. I batteriet er kobolt, grafitt og litium. I kretskortet er det gull, kobber, sølv, wolfram, tantal og tinn. Prosessoren er laget av silikon, tilsatt antimon, arsen, bor, indium og gallium.

Selv om vi har effektive gjenvinningsprosesser her i landet, går vi glipp av mange viktige materialer.

– Vi mangler prioriteringer og lovpålagte krav, og måler fortsatt gjenvinningen av elektronikk i kilo avfall, ikke hvor kritiske eller strategiske materialene er. Det utdaterte vektmålet vil endre seg med nye regler.

– Critical Raw Materials Act er et rammeverk for en mer bærekraftig økonomi for materialer og vil endre hvordan elektronisk avfall behandles, sier Anja.

RENAS har tidligere skrevet om at vi bør lage en egen norsk liste over kritiske råmaterialer for å kunnne satse på den mest samsunnsnyttige gjenvinningsteknologien og utnytte potensialet her i Norge fullt ut.

Les artikkelen: Gjenvinner vi riktig med regjeringens nye strategi?

Hva trenger jeg å vite som RENAS-medlem og forbruker?

Direktivet er merket EØS-relevant og blir etter alt å dømme gjeldende i Norge. Det betyr økte krav til design av produkter, og dokumentasjon og håndtering av avfall fra elektronikk og batterier.

– Tre av de viktigste tiltakene for elektronikkbransjen og forbrukere er innføringen av digitale produktpass, at produkter skal designes for å repareres og nye mål for gjenvinning av kritiske råmaterialer, sier Anja.

Det er avgjørende at flere materialer i EE-produkter gjenvinnes, slik at de går tilbake i kretsløpet.
Anja Ronesen Kommunikasjonssjef i RENAS

Tre nye krav blir viktige for medlemmer og forbrukere:

• Digitale produktpass

Produkter vil få et digitalt produktpass som blant annet dokumenterer hvilke kritiske råmaterialer som er brukt. Det gir større sporbarhet, noe som kan bidra til bedre gjenvinningspraksis. Det er økodesigndirektivet, som er tett knyttet til Critical Raw Materials Act, som nå krever dette. Det vil gi forbrukerne mulighet for mer informerte valg.

• Produkter skal designes for å kunne repareres

Produkter skal i større grad designes for enklere reparasjon, noe som vil øke levetiden, redusere avfall og minske forbruket av råmaterialer. Det er økodesigndirektivet, og den nye norske loven om bærekraftige produkter, som står bak dette kravet.

• Nye mål for gjenvinning

For å nå målet om minst 25 prosent gjenvinningskapasitet for de kritiske og strategiske råmaterialene må vi gjøre endringer i flere ledd. For eksempel må kasserte produkter sorteres bedre ved innsamling, og gå inn i mer spesialiserte gjenvinningsprosesser. Dette vil bety en stor endring for RENAS, våre medlemmer og gjenvinningsbransjen.