Et elektrisk eller elektronisk produkt (EE-produkt) kan ha et kort eller langt liv. Noen kastes etter bare noen uker eller måneders bruk, andre får et langt liv og kanskje flere forskjellige eiere. Noe installeres i bygg og anlegg og varer kanskje i generasjoner. EE-produkter er alt som går på strøm eller som det går strøm gjennom, fra mobiltelefoner, lyspærer og brødristere, til industrimaskiner og infrastruktur som strømkabler.
Produsentansvarsordningen i Norge sørger for at du som privatperson kan levere dine brukte EE-produkter gratis til butikker som selger samme type produkt eller til et kommunalt avfallsmottak. Ordningen sørger også for at det er en landsdekkende innsamling av EE-avfall. Bedrifter som er medlem av RENAS kan også levere sitt EE-avfall til RENAS sine innsamlingspunkter gratis.
Vår beskrivelse av gjenvinningsprosessen starter når et EE-produkt har blitt definert som avfall og er levert til gjenvinning. Det første som skjer er en første sortering av avfallet.
Sortering
Ulike produkter går gjennom ulike prosesser. Allerede ved innsamling hos forhandler eller på kommunalt mottak blir produktene sortert etter type og pakket for å unngå skade på produktene. Lyspærer og lysstoffrør blir pakket for seg for å unngå knusing, småelektronikk fraktes gjerne i bur. Hvitevarer stables for seg, kulde og varmeutstyr med gass blir også håndtert separat. TV’er og monitorer sorteres ut, også dette for å unngå knusing. De siste store gruppene er ledninger og større kabler, samt større elektronisk utstyr som industrimaskiner, pumper, elektromotorer, beredere osv.
Demontering og miljøsanering
Ulike behandlingsanlegg har spesialisert seg på ulike typer produkter. Noen har anlegg for å tappe kjølegass og håndtere denne forsvarlig, og har gode prosesser for kuldemøbler. Noen har spesialisert seg på såkalte «burvarer», eller småelektronikk. Andre igjen har spesialutstyr for håndtering av kabel. I RENAS sitt system sendes EE-avfall som er samlet inn og sortert til et av de 14 behandlingsanleggene som vi har avtale med i Norge, og som er det mest egnede anlegget for å håndtere den aktuelle typen produkter. Det aller meste av den initielle miljøsaneringen og behandlingen av EE-avfallet gjøres i Norge, med unntak av lyspærer og lysstoffrør som behandles på et anlegg i Sverige.
På behandlingsanleggene er den første demonteringen og miljøsaneringen en manuell prosess. Enkelte komponenter kan tas ut og forberedes for ombruk.
Det er spesifisert i avfallsforskriften om behandling av EE-avfall at følgende komponenter skal fjernes (manuelt) i første trinn i behandlingsprosessen:
a) Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT
b) Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning
c) Batterier
d) Tonerkassetter og fargetoner
e) Asbest og komponenter som inneholder asbest
f) Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal fjernes fra gassutladningslampene.
g) Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre
h) Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere
i) Beryllium
j) Kretskort
k) Plast med bromerte flammehemmere
l) Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes.
m) Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15.
n) LCD-skjermer større en 100 cm² . Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper.
o) Eksterne elektriske kabler
p) Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer.
I tillegg tar man ut komponenter som på annen måte kan være farlig, skadelig eller uegnet for behandling i det aktuelle anlegget.
Det føres nøye oversikt over disse komponentene, hvilke mengder som plukkes ut og hvordan de behandles, som inngår i RENAS sin rapportering til myndighetene.
Fra avfall til produkt
Behandlingsanleggenes oppgave er å omsette EE-avfallet til fraksjoner som kan selges eller avsettes på annen måte. De miljøskadelige komponentene sendes til godkjente anlegg som kan ufarliggjøre miljøgiftene. PCB-holdige kondensatorer går for eksempel til termisk destruksjon, dvs forbrenning på høy temperatur i lukkede anlegg. Miljøgebyret som produsentene og importørene betaler inn til RENAS er med å dekker kostnadene ved korrekt behandling av de miljøfarlige stoffene. Metaller og høyverdige kretskort er derimot en salgsvare. Rene metallfraksjoner kan selges til smelteverk og bli for eksempel armeringsjern eller bildeler. Høyverdige kretskort inneholder edelmetaller som gull, sølv og palladium og sendes til smelteverk som er spesialister på å foredle disse.
I de fleste tilfeller har behandlingsanleggene en shreddermaskin for mekanisk knusing av produktene til det som kalles en shredderfraksjon. Dette er en blanding av plast og metaller som krever videre behandling på anlegg som har teknologi og utstyr for det.
Les mer om ulike gjenvinningsteknologier for å separere metaller og plast i miljøleksikonet.
