Med rett til å reparere
Elektronikk som kan repareres får lenger levetid og blir mer miljøvennlig. Det er viktig når både forbruket og mengden av EE-avfall øker.
– Nordmenn kjøper og kaster mest elektronikk i hele verden, og produktene vi kjøper krever store mengder råvarer og energi å produsere. Da må de kunne repareres slik at de kan brukes så lenge som mulig. Slik er det dessverre ikke i dag, og det går utover både forbrukerens lommebok og miljøet, sier Kaja Juul Skarbø.
Hun er daglig leder i Restarters Norway som jobber for å skape en kultur for reparasjon med fokus på bærekraftig elektronikk. Organisasjonen ønsker å påvirke politikere og bransje, i tillegg til å tilby forbrukere informasjon og hjelp til å reparere. Det gjør det blant annet på sine «Fiksefester» for ødelagt småelektronikk.
– Vi er også medlem i kampanjen “Right to Repair Europe”, som jobber inn mot politikerne i EU. Flere aktører i bransjen jobber dessverre fremdeles mot retten til reparasjon, så vi jobber for å vise at folk ønsker retten til å reparere, forteller Skarbø.
Gjennomslag
At innsatsen har gitt resultater, var fjoråret et bevis på; Året startet med at Frankrike vedtok en reparasjonsrangering av blant annet mobiltelefoner og bærbare datamaskiner. En skala fra 0 til 10 skal gjøre det enklere for forbrukere å vurdere hvor lett det er å reparere produktet. I februar fikk landet også gjennomført en ny og ambisiøs lov for håndtering av avfall.
Europaparlamentet har stemt for retten til å reparere.
Kan det fikses? Klart det kan! Men reservedeler og manualer er en klar fordel.
Og så, mot slutten av året, kom et stort gjennombrudd da Europaparlamentet stemte for retten til å reparere i sin nye handlingsplan for sirkulær økonomi. Parlamentet stemte også for obligatorisk merking av produkters reparerbarhet for å gi bedre informasjon til forbrukere.
– Dette er en stor seier for forbrukere over hele Europa. Denne avgjørelsen vil sette i gang en bølge av nye, reparasjonsvennlige retningslinjer, fra raperasjonspoeng til produktinformasjon, tror Matthias Huisken fra Ifixit
Ifixit er i likhet med Restarters en del av Right to Repair-bevegelsen, og var opprinnelig en tysk nettside som samlet informasjon om hvordan man kan fikse ting. Her kan alle bidra med å legge inn reparasjonsguider, og i dag ligger det over 50 000 manualer samlet.
Norge henger etter
Samtidig med gode reparasjonsnyheter, kom også nyheten om at forbruket i Norge hadde økt med 18 prosent i første halvdel av 2020. Circularity Gap Report ble lansert i august, og viste at norsk økonomi kun er 2,4% sirkulær. Til sammenligning er Nederland 24,5% sirkulær.
– Vi har generelt høy kjøpekraft, og når reparasjoner blir for dyrt sammenlignet med nykjøp velger vi ofte å kjøpe nytt. Bransjen har startet arbeidet med mer gjenbruk, reparasjon og deling, men varehandelen må tenke nytt og forretningsmodellen må bort fra bruk-og-kast. Dette blir de også nødt til på grunn av de nye reguleringene fra EU, mener Skarbø.
Visste du at…
...Ifølge en studie utført på EU-borgere vil 77% heller reparere enn å kjøpe nytt? Hele 79% mener at produsenter burde ha lovpålagt krav om å fasilitere for reparasjon eller tilby reservedeler av digitale enheter.
Hun synes norske politikere kan gjøre mer for å tilrettelegge for reparasjon og presse bransjen i en mer bærekraftig retning. EU har gjort ambisiøse vedtak på økodesign og sirkulærøkonomi, mens Norge fortsatt mangler en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.
– Vi trenger insentiver som gjør det lettere og billigere å ta vare på tingene våre. Vi mener at moms på reparasjonstjenester og reservedeler bør fjernes. Retten til reparasjon bør lovfestes, og det må satses mer på reparatøryrket, poengterer Skarbø.
Det kan lønne seg. SINTEF har anslått at reparasjoner kan skape mer enn 10.000 nye arbeidsplasser og generere 20 milliarder kroner årlig.
– Politikerne kan også innføre tydelige miljøkrav og sertifisering av reparerbare produkter som selges på det norske markedet, slik at det blir lettere å velge produkter som varer, legger Skarbø til.
Viktig verdikjede
Det som heldigvis finnes i Norge, er en god verdikjede for innsamling og behandling av EE-avfall. Ikke alle land kan skryte av en produsentansvarsordning, som pålegger produsenter og importører av elektriske artikler et ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, også når det blir avfall.
For at ordningen skal fungere er det imidlertid viktig at det er et system for innsamling og resirkulering. Av sikkerhetsmessige årsaker må elektriske artikler fungere hvis de skal brukes eller gjenbrukes. Når de demonteres er det også viktig at det gjøres korrekt. Et gammelt kjøleskap kan for eksempel inneholde freongass som kan lekke ut ved demontering. Dette er en av grunnen til at ikke hvem som helst kan forsyne seg av og fikse på innsamlet EE-avfall.
Fiksfestene til Restarters bidrar heldigvis til at færre produkter må kastes. Nå håper de at 2021 vil by på flere fysiske samlinger. I mellomtiden jobber de for å bidra til at regjeringens strategi for sirkulærøkonomi tar bærekraft på alvor og prioriterer reparasjon og gjenbruk.
– Det er valg til høsten, og da håper vi det fører til fortgang i arbeidet, uansett hvilken regjering vi får. På europeisk nivå må vi sørge for at retten til reparasjon dekker flere produktgrupper, at programvare og oppdateringer ikke forkorter levetiden på produkter og vi ønsker en felles europeisk skala for reparerbarhet, sier Kaja Juul Skarbø engasjert.
