Sirkulær satsning i vekst
«Alle» snakker om sirkulærøkonomi, Circular Norway gjør noe med det. 2018 ble året organisasjonen skjøt fart for alvor.
Circular Norway ble etablert i 2017 for å sette sirkulærøkonomi på agendaen. Året som fulgte ble travelt for den unge organisasjonen, tettpakket med foredrag, arrangementer og konferanser.
– I 2018 opplevde vi en sterk økende interesse for sirkulærøkonomi, både fra regjeringen og politikere, bedrifter og industri. Regjeringen har satt i gang arbeidet om å lage en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, og ukentlig er det frokostmøter eller arrangementer hvor sirkulærøkonomi er et sentralt tema, forteller koordinator Sofie Pindsle.
Da Circular Norway ble lansert ved Arendalsuka for to år siden, var det kun ett arrangementet om sirkulærøkonomi. I år var det nærmere femten. Men selv om sirkulærøkonomi for alvor har kommet på agendaen i Arendal, er verden i dag kun 9 prosent sirkulær. Det betyr at kun 9 prosent av materialene i økonomien gjenbrukes.
– Skal Norge og verden nå sine klimamål må vi sikte høyere. Vi kan kun endre det vi måler. Circular Norway, Skift (tidligere Norge 203040), og Virke tar derfor initiativ til en norsk Circularity Gap Report som blir en del av det europeiske arbeidet for overgangen til sirkulærøkonomi, skriver Circular Norway på sine hjemmesider.
Studien vil avdekke hvor sirkulært Norge er, samt peke på områder der vi har størst potensiale for økt bærekraft og verdiskapning. Den 3. Global Circularity Gap Report presenteres ved World Economic Forum i Davos i januar 2020.
Circular Hotspots
I 2050 vil 66 prosent av alle mennesker bo i byer. Det er derfor man må sørge for at sirkulærøkonomien skjer nettopp i byene.
Dette var et viktig tema da Ladeja Godina Kosir fra EU Commission Circular Economy Stakeholder Network, og stifter av Circular Change gjestet Arendalsuka. Hun forklarte hvorfor vi må lære av hverandre og forstå hva som har fungert.
– Vi må tørre å se hvordan hver by er unik for så å utvikle sirkulærøkonomiske modeller for hver by, uttalte Kosir.
Circular Hotspot er ett eksempel på nettverk der land jobber med å lære av hverandre. Nordic Circular Hotspot ble lansert som et forprosjekt under the World Circular Economy Forum i Helsinki tidligere i år.
Her hjemme har Kongsvinger-regionen gått sammen med Circle Economy og Circular Norway for å gjennomføre en Circular City Scan for å forstå hvordan man kan bevege sirkulærøkonomien fra ord til handling. Analysen vil fokusere på verdikjeden i bygg, eiendoms- og anleggsbransjen, og vil ta 12 måneder.
Byggnettverk og vekst
Det er altså mye på gang, og ikke unaturlig at Circular Norway har som mål å fortsette å vokse.
– Vi jobber nå med Circle Economy i Nederland for å utvikle produkter og tjenester vi kan tilby medlemmer og partnere. Vi jobber blant annet med å utvikle workshops om sirkulærøkonomi. Vi er også i gang med ett sirkulært byggnettverk sammen med BUILDINGsmart. Etter Byggfloken fikk vi mange forespørsler om sirkulære bygg og arkitektur, så vi ser et behov for ett nettverk der vi kan samle aktører fra hele byggkjeden for å jobbe sammen for nye løsninger. Vi skal også jobbe enda mer med næringspolitikk i 2019 og jobber med å utvikle et næringspolitisk forum som kan samle aktører som ønsker politisk påvirkning.
– Hva foregår utenfor landegrensene når det gjelder sirkulærøkonomi?
– I Europa skjer det veldig mye. Flere land i EU har allerede en nasjonal strategi på sirkulærøkonomi, og endringer i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, økt ombruk og materialgjenvinning og redusert deponering.
Vår nærmeste samarbeidspartner, Circle Economy, utvikles stadig, og vi jobber tett med dem slik at vi kan tilby de mest innovative og behovsprøvde produktene og tjenestene til våre medlemmer og partnere.
