vindmøller

Fra bruk og kast til sirkulærøkonomi

Skal hjulene rulle videre på kloden vår, må vi tenke nytt, inspirert av naturens eget kretsløp. Sirkulærøkonomi forener både økologi og økonomi når den tar vare på verdier og sørger for bedre utnyttelse av ressurser.

Tekst
LISE HELSET EIDE
Publisert

Det er ingen som vet sikkert når begrepet sirkulærøkonomi første gang ble brukt, ei heller hvem som introduserte det. Det som derimot er sikkert, er at sirkulærøkonomi for alvor har kommet på agendaen de siste årene. Sirkulærøkonomi blir også stadig viktigere etter hvert som både forbruket og jordas befolkning øker.

Sirkulærøkonomi er nemlig et industrielt system som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Den baserer seg på gjenbruk, reparasjon, forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt. Dette til forskjell fra en lineær «bruk og kast-økonomi», som forutsetter at ressursene er ubegrensede.

Overgangen til sirkulærøkonomi handler ikke bare om justeringer som har til formål å redusere negative virkninger av lineær økonomi. Den representerer også et systemskifte som tillater økonomisk vekst og samfunnsmessige så vel som miljømessige fordeler.

Sirkulær forening

Sommeren 2017 etablerte RENAS og Elektroforeningen Circular Norway. Målet var å skape en organisasjon som kunne bidra til økt kunnskap og samspill, bidra til innovasjon og bygge et fellesskap for sirkulærøkonomi. Etter en etableringsperiode, ble foreningen formelt lansert i mars 2018. Nå er målet å samle norske ledere, myndigheter og andre som vil bli pionerer innen sirkulærøkonomi.

Cathrine Barth portrett

Cathrine Barth har vært primus motor i oppstarten av foreningen Circular Norway.

– Vi skal være det grønne skifterommet for å øke kunnskapen om sirkulærøkonomi, bygge fellesskap og jobbe frem sirkulære forretningsområder for å få norske virksomheter til å lykkes med overgangen til sirkulærøkonomi, forteller Cathrine Barth i Circular Norway.

Sirkulærøkonomi er viktig for grønn omstilling og ett av de mest effektive virkemidlene for å nå målene i Parisavtalen. Skal man lykkes, må det tenkes nytt, mener Barth.

– Sirkulærøkonomi handler om å skape nye forretningsmodeller gjennom bruk av teknologi, revolusjonere råvarebruken og bevare materiale i kretsløpet – slik at vi næringslivet kan tilby bedre produkter og tjenester til forbrukerne, påpeker hun.

Det grønne skiftet

Regjeringen la i januar 2018 frem en politisk plattform for de neste fire årene. Der slår de fast at Norge skal være et foregangsland på sirkulærøkonomi.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Vi skal bygge et bærekraftig velferdssamfunn og omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Et av våre konkurransefortrinn er flate strukturer og et høyt kunnskapsnivå i næringslivet. I tillegg har vi en tradisjon for omstilling, samarbeid og kompetansedeling på tvers av bedrifter, regioner og sektorer, forteller Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Nettopp samarbeid og kompetansedeling mellom forskermiljøer, det offentlige og bedrifter som Circular Norway, er noe av det han mener er nødvendig for å lykkes med å gjennomføre et grønt skifte.

– Å utnytte ressurser effektivt er essensen i en velfungerende økonomi. En aktiv politikk for sirkulærøkonomi vil derfor styrke næringslivets grønne konkurransekraft, mener Røe Isaksen.

Det må lønne seg

Sirkulærøkonomi forener både økologi og økonomi. Å ta miljøansvar er blitt en forutsetning for seriøs forretningsdrift. Men om ansvaret skal være effektivt og varig, må det også være lønnsomt. Som landets største innsamler av EE-avfall, spiller RENAS en viktig rolle i å gjøre miljøansvar til forretning.

– Norge har kommet godt i gang med sirkulærøkonomi innen avfallsindustrien, mens andre deler av næringslivet ikke har komme like langt, sier administrerende direktør i RENAS Bjørn Arild Thon.
Han er opptatt av å fjerne oppfatningen om at sirkulærøkonomi er en ren miljøkamp. For å skape endringsvilje i næringslivet handler det om penger og lønnsomhet.

ovn hos Elkem

Når Elkem Solar gjør nytte av avfallsstrømmene i sin produksjon, er det sirkulærøkonomi i praksis. Foto: Sondre Steen Holvik

– Det finnes enkelte norske selskaper som har klart å skape nye forretningsmodeller innen sirkulærøkonomien, deriblant panteselskapet Tomra, Elkem Solar og Biovotec. Vi bør imidlertid ha en rekke slike eksempler å vise til i fremtiden, mener Thon.

Fordelene er mange for dem som lykkes med en grønn omstilling. Økt vekst, reduserte kostnader, lavere miljøbelastning og en mer effektiv verdikjede er av konkurransefordelene som sirkulærøkonomien kan føre med seg.

Avskaffe kastesystemet

I løpet av de siste 40 årene har den årlige utvinningen av materialer her på kloden blitt mer enn tredoblet. Den totale ressursetterspørselen er spådd å gå opp fra 50 milliarder tonn i 2014 til 130 milliarder tonn i 2050. Da er det ikke rart at Bellonas spesialrådgiver Olaf Braastad ønsker seg større materialbevissthet.

Olaf Braastad

Spesialrådgiver Olaf Braastad fra Bellona.

– Sirkulær økonomi er avskaffelsen av kastesystemet. Det vil si at vi kan ikke forbruke på den måten vi gjør. Vi må designe alt vi bruker på en slik at måte at det kan gjenbrukes. Det er det ideelle ved det, og vi har jo allerede vist at vi gjenvinner mye og at vi kan gjenvinne mer. En utfordring er at mange av oss ikke har noe forhold til materialene i produktene, til kvaliteten, holdbarheten, hva de inneholder. Og det er alvorlig. For hvordan kan vi forholde oss til sirkulærøkonomi, forholde oss til gjenvinning, ha et bevisst forhold til dette, uten å skjønne materialene? spør Braastad.

Han etterlyser større systembevissthet og materialkunnskap hos designere, arkitekter og sentrale politikere. Han har en visjon om at miljøbevissthet også skal være materialbevissthet.

– For hver dag som går får vi mer komplekse materialer og produkter, med molekylære bindinger, og sannsynligvis miljøgifter vi ikke kjenner i dag. Mange av dem skal ikke vare til i morgen, eller i to – tre år, som en mobiltelefon. Vi kan se allerede i dag at vi designer materialer som ikke vil kunne gå inn i den sirkulære økonomien i det hele tatt, selv om 100 år.

Men den erfarne miljøforkjemperen ser også mye positivt, og mener mange kan ha mye å lære av metallbransjen:
– I Skellefteå i Sverige har man produsert kobber fra malm i mange tiår. Noen lure mennesker fant ut at man kunne bruke elektrisk avfall, siden det inneholder mye kobber. De brukte mange år på å utvikle teknologien, og i dag utvinner de også gull, sølv og platina der, for det finnes også i EE-produkter, forklarer Braastad.

solcellepaneler

Innovasjon og kreativitet er viktige faktorer for å lykkes med sirkulærøkonomi.

Nye perspektiver

For å lykkes med en grønn sirkulærøkonomi må det endres på måten vi tenker, designer og bruker ting. Vi står overfor en spennende tid, der innovasjon og kreativitet blir avgjørende. Produkter og materialer, yrker og utdanninger som ennå ikke finnes, kan bli nødvendige i den nye sirkulære hverdagen.

Det er egentlig ganske enkelt og naturlig; Med naturen som forbilde, må vi tilbake til kretsløpstankegangen. På samme måte som et blad som faller ned på bakken blir til jord og nytt liv, må også vi skape for å gjenskape.

 

Har du også lest disse artiklene?