Materialer

Indium

Indium er et grunnstoff med kjemisk symbol In og atomnummer 49.

Indium er oppkalt etter fargen indigo, siden grunnstoffet befinner seg på sprektrallinjen.
Det er et sølvhvitt skinnende metall som er mykt og enkelt kan skjæres med kniv. Ved romtemperatur oksiderer det, og ved rett temperatur kan det blir superledende.

Indium i ren form er kun funnet naturlig en gang, i Øst Sibir. Kommersiell fremstilling baserer seg på sinkblende og sinkmalm. Indium kommer derfor hovedsakelig fra sinkproduksjon. Den klart største produsenten er Kina, som i 2007 sto for over halvparten av hele verdens produksjon av indium.

Over halvparten av all indium som produseres brukes i berøringsskjermer som vi finner på smarttelefoner, tablets og stadig flere elektroniske apparater. Mye tyder på at det med dagens høye konsum vil være svært vanskelig å finne nok indium i de kommende årene, spesielt siden det enda ikke finnes noen god erstatning for indium i smarttelefoner.

Per i dag gjenvinnes mindre enn 1 % av sjeldne jordartsmetaller, men for Indium er tallet noe høyere. Samtidig øker bruksområdene og etterspørselen, så det er et behov for økt resirkulering. Da vil ikke bare skadevirkningen fra utvinningen minimeres, men den fremtidige knapphetstilstanden vil kunne unngås eller utsettes.

Den viktigste kilden til avfallsråstoff for gjenvinning av indium vil være kasserte berøringsskjermer. I tillegg vil indium også kunne finnes i andre delfraksjoner av EE-avfall som for eksempel inneholder loddematerialer, LED eller batterier. Nivåene vil imidlertid ofte være lave, og vellykket gjenvinning vil forutsette god kunnskap om avfallet og presise sorteringsmekanismer.

En lovende gjenvinningsteknologi, som blant annet støttes av EU, innebærer bruk av sinkmetall-pulver for å binde indium fra finknuste mobiltelefoner. Norge har flere aktører innen sink, så indiumgjenvinning kan være mulig.