gamle urskiver illustrerer sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomien legger press på produsentene

Gjenbruk har gått fra å være trendy til å bli en selvfølge. Nå presses produsentene til å tenke bærekraftig utvikling allerede ved produksjon.

Tekst
LILY KALVØ
Foto
FARTEIN RUDJORD
Publisert

Med ny handlingsplan skal EU ta sirkulærøkonomien til nye høyder. Innen 16 år skal de fleste nye produkter på markedet være laget av resirkulerte materialer. Det er mange gode grunner til å gjøre dette: Bedre miljøforvaltning, økonomisk gevinst og vekst, samt 580 000 nye arbeidsplasser og økt konkurransekraft. Satsingen skaper en rekke muligheter, men også utfordringer.

Bærekraftig utvikling

Gjenvinningsselskapet Stena Recycling jobber målbevisst for bærekraftig ressursforvaltning, både gjennom forskningsprosjekter og «urban mining». Selskapet håndterer årlig 60 000 tonn elektrisk og elektronisk avfall der over 95 prosent blir gjenvunnet. Slik bidrar de til å spare klodens begrensede ressurser, helt i tråd med EUs strategi.

– Vi satser mye på kompetanse hos våre medarbeidere. Vi sitter på de beste industrielle prosessene for å kunne hente ut mest mulig av materialene som finnes i EE-avfallet som vi får inn, sier Marcus Martinsson, Market Manager Norway i Stena Recycling.

Vi ser nå at trenden er i ferd med å endres. Produsentene tenker i større grad gjenvinning og sirkulærøkonomi i planleggingen av nye produkter.

Marcus Martinsson, Market Manager Norway i Stena Recycling.
Må tenke gjenbruk

Gjenbruk er i ferd med å gå fra å være trendy til en selvfølge. Politikerne setter premissene gjennom lovgivningen og produsentene følger forbrukerne. Sirkulærøkonomien er et sunt tegn, men det er et godt stykke igjen før den kan fungere slik den er ment, mener Martinsson.

bærekraftig utvikling

Marcus Martinsson, Market Manager Norway i Stena Recycling, jobber for at tonnevis med EE-avfall blir gjenvunnet og skapt om til nye produkter. Han mener at presset som nå legges på produsentene vil bidra til en bærekraftig utvikling også innenfor produksjon.

– Vi sitter i den andre enden av produksjonskjeden for nye varer og har veldig liten påvirkningskraft i designet av nye produkter. Det er fortsatt slik at produsentene bestemmer designet etter det de mener markedet vil ha, og ikke nødvendigvis ut ifra et gjenvinnings-perskpektiv.

Moderne elektronikk er et godt eksempel på dette. En mobiltelefon kan inneholde mellom 60–70 grunnstoffer. Cirka en fjerdedel av disse lar seg gjenvinne, resten havner i slagghauger som ikke blir gjenvunnet, ifølge Martinsson.

Gjenvinnningsselskapene klarer å hente ut noen få av materialene som finnes i de moderne EE-produktene.

– Man legger mye mer energi i å sette ting sammen enn å ta dem fra hverandre per i dag. Jo mindre kompontene blir, jo vanskelige er det å hente ut råvarene og foredle dem i gode konsentrasjoner – for så å kunne selge dem videre for å brukes i nye produkter. Vi snakker om milligram av ulike metaller innbakt i et kretskort. Det krever veldig kompliserte prosesser for å hente dem ut og oppkonsentrere dem til en brukbar vare, påpeker Martinsson.

Direktiv med føringer

Produsentene har en viktig rolle i utviklingen av sirkulærøkonomien. EUs økodesigndirektiv er et tiltak som skal brukes nettopp for å stille større miljøkrav til utviklingen av nye produkter. Grunntanken er at økonomiske incentiver kan få designere og produsenter til å tenke på resirkulering og gjenbruk når et nytt produkt formes, og dermed bidra til en bærekraftig utvikling. For eksempel blir det lagt opp til at de miljøgebyrene produsentene betaler, i større grad skal differensieres etter hva det koster å sluttbehandle produktet som avfall.

– Vi ser nå at trenden er i ferd med å endres. Produsentene tenker i større grad gjenvinning og sirkulærøkonomi i planleggingen av nye produkter, sier Martinsson og utdyper;

– Nye produkter er ofte bedre merket og inneholder flere like komponenter. Det brukes i tillegg færre skruer og flere «clips» for å sette sammen produktene, noe som gjør dem lettere å demontere.

Martinsson tror økodirektivet er en god vei å gå. Spørsmålet er om man skal bruke subsidiering av gjenvinning eller skatt på uttak av jomfruelige materialer som virkemiddel.

Foreløpig gjenstår det å se hvordan de ulike delene av handlingsplanen vil gjenspeile seg i den konkrete lovgivningen i EU. Det at Norge allerede har gode systemer for gjenvinning og resirkulering når EU nå kommer etter, bør være med på å gi norsk næringsliv mange fortrinn og interessante muligheter, mener Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.