blå tak

– Å jobbe med solceller var jo nærmest sesongarbeid da vi startet for syv år siden. På vinteren var det stille, men sånn er det ikke lenger, sier Per Urdahl fornøyd.

Ute er det fortsatt kaldt vintervær, men Urdahl og kollegene i Energima Solel har travle dager. Byggeprosjekter pågår hele året, og da er solceller på taket stadig oftere en del av planene. Særlig merkes det når det bygges for det offentlige og næringslivet.

– Store aktører viser vei, for de vet at bærekraft er blitt et konkurranseparameter som er viktig for identiteten til bedriften eller selskapet. Dagligvarebransjen vinner tillitt på å ha en god miljøprofil, og kundene nærmest forventer det, sier Urdahl.

blått tak

Torvbråten skole har blått tak, altså solcellepanel over et basseng på taket som er klart for å ta imot store nedbørsmengder.

Solenergi er ikke lenger bare for de som ønsker å spare penger på strømregningen. Vel så viktig er det at det er en klimavennlig form for energiproduksjon som ikke medfører naturinngrep. Solenergi er en viktig bidragsyter for å oppnå mål for byggsektoren, som nullenergihus og plussenergihus.

– EU krever at bedrifter må vise til miljøtiltak, og da kan gode energiløsninger plutselig komme på agendaen. Enten man bygger eller renoverer er fornybare tiltak nødvendige, og av disse kan solceller være synlige utad og gi mulighet til å fortelle en større historie om bygget og eierne, mener Urdahl.

Blå tak mot overvann

Hvert år mottar jorda 15 000 ganger mer energi fra sola enn det verdens befolkning bruker. Selv her i Norge gir sola 1500 ganger mer energi enn det vi bruker. Stadig forbedret teknologi gjør at man kan utnytte mer av denne. Nå er det «blå tak» som er det nyeste på markedet, og de svarer på flere klimautfordringer.

– I byer forsvinner mye av vegetasjonen og faren for overvann er stor der avløpsrørene ikke er dimensjonert for store nedbørsmengder. Med «blå tak» samles vannet opp i et basseng på taket. Herfra forsinkes vannet med én time og sparer avsløpssystemet for store mengder nedbør, forklarer han.

solceller

Solcellene trives i kjølig og vått mijlø.

Vannspeilet er ti centimeter dypt, og solcellene monteres over, i trygg avstand fra vannet. Panelene trives med det våte og kjølende dekket, så dette er vinn-vinn for alle parter.

Også «grønne tak» er i vinden, og tilbyr vannfordrøyende løsninger. De består av sedumdekkende matter med lavtvoksende planter i kombinasjon med solceller. Dette har Energima Solel blant annet montert på barnehagetak og gjenbruksanlegg i Oslo.

– Det eneste vi trenger å passe på er at det ikke skyter opp noen høye planter. Ellers er dette stabile og nærmest vedlikeholdsfrie solcelleanlegg som vil produsere i mer enn 40 år.

Bøndene går for sol

I Energima Solel er de opptatt av bærekraft, og etterstreber klimavennlige løsninger i alle deler av driften. Det er også viktig for kundene.

– Det å kunne dokumentere at man jobber med å redusere klimaavtrykk er viktig for alt fra skoler til dagligvarekjeder. Det er derfor vi er nøye i valg av teknologileverandører og at alt som inngår i komponenter blir gjenbrukt. Festeskinnene til solcellepanelene er for eksempel produsert på Gjøvik, med resirkulert aluminium, forteller Urdahl.

veksthus

Bønder som også har behov for kjøling vil kunne dra mye nytte ut av et solenergianlegg.

Etter en periode med det han kaller «politiske prosjekter» som barnehager og offentlige bygg, har Urdahl nå troen på en ny målgruppe, nemlig bøndene.

– Solceller gir god og forutsigbar energi som kan dekke en stor andel av energibehovet i et bygg. De blir særlig lønnsomme der det også er behov for kjøling, slik at hele strømpotensialet kommer til nytte. Det gjelder blant annet bønder som grønnsaksdyrkere, og de vil også kunne få fordeler av bærekraftsprofilen som et solcelleanlegg er med på å gi, legger han til.

Smart forbruk

Urdahl erfarer at det ofte er personlig engasjement som er avgjørende for at beslutningen om solceller tas. Og engasjement mangler det heller ikke på hos solgründeren. Han har mange meninger om hvordan flere kan få større glede av solenergi.

– Det er viktig at regelverket og byråkratiet støtter oppunder gode og klimavennlige løsninger. I dag må for eksempel næringsaktører søke om fasadeendringer når de skal montere solpanel, mens boligeiere slipper. Ofte blir det krevd inn store administrasjonsgebyrer underveis. En annen utfordring er at kraftutveksling i dag forbeholdt strømselskapene og ikke småprodusentene, og dette er noe man burde endre på, mener Urdahl.

solceller på vegg

Solcellepanel kan være et tydelig signal om bærekraftige verdier og holdninger, enten det monteres på vegg eller tak.

Han har dessuten et viktig poeng i at man ikke bare skal fokusere på hvor energien kommer fra, men også hva den brukes på – og når. Strømforbruket er stadig økende, og en rapport fra Energi Norge fra 2019 anslår en økning på hele 25 prosent innen 2030.

– Vi trenger flere insentiver som kan være med på å endre atferd. Det er potensiale for store besparelser i måten vi bruker strøm på, slik at man kan unngå å stadig bygge ut strømnettet, mener Urdahl og peker på nok en fordel med solceller;

De som investerer i egne strømanlegg på taket får nemlig større bevissthet rundt eget forbruk, og det er i hvert fall bærekraftig!