elektriker

Installatøren har et stort miljøfokus, og er tydelig stolte over grepene de har tatt for å sikre en mest mulig bærekraftig drift. Beviset på den nylige Miljøfyrtårn-sertifiseringen har fått en prominent plass i kontorlokalene, men det er i kjelleren de virkelig viser at de er sitt ansvar bevisst.

  • ee-avfall

    I kjelleren hos Installatøren kan man tydelig se at bedriften tar miljøansvar.

  • miljøfyrtårn

    Elektrobedriften har nylig blitt Miljøfyrtårn.

  • ee-avfall

    Lysrør sorteres korrekt ut som EE-avfall.

  • elektrisk avfall

    Elektriske komponenter kan inneholde miljøgifter.

– Det er litt rotete nå, unnskylder utviklingsleder Magnus Haugen idet han viser vei ned til selskapets egen mini-gjenbruksstasjon. Her ligger lysstoffrør, EE-avfall og alt mulig annet som følger med av avfall hos en elektrikerbedrift sirlig sortert i hver sin kasse.

– Vi demonterer en del av komponentene når vi eksempelvis rehabiliterer bygg. Lysstoffrør, batterier og metall blir sortert hver for seg, mens mer intrikate elektrokomponenter blir sendt videre som EE-avfall, sier Haugen.

Utviklingsleder mener at kunnskapen om at man må gjenvinne EE-avfall stort sett er god i bransjen, men at det finnes noen useriøse aktører – og at ikke alle nødvendigvis vet hvorfor man må sortere avfallet.

Det er nok ikke alle som vet hvilken påvirkning gassene og metallene som finnes i avfallet har på miljøet
Magnus Haugen

– Det er nok ikke alle som vet hvilken påvirkning gassene og metallene som finnes i avfallet har på miljøet, men alle seriøse aktører tar sorteringen seriøst. Det er også noen mindre seriøse aktører som ikke er like flinke til å følge kravene, men etterhvert som det kommer flere krav vil de useriøse aktørene forsvinne, mener han.

Smarthus for alle

Haugen tar oss med til et byggeprosjekt noen hundre meter unna der Installatøren har ansvar for det elektriske anlegget i fire leiligheter.

smarthus
Magnus Haugen (f.v) med Morten Risnes og Baard-Espen Hansen inspiserer et av husene der Installatøren har ansvaret for det elektriske anlegget.

– Til å begynne med var smarthus noe «nerdene» i bransjen brød seg om, og deretter ble det noe for ti prosent av privatkundene. Nå ser vi derimot at alle ønsker seg smarte elementer i huset, forteller han.

Med seg på omvisningen har han også kollega og prosjektleder Morten Risnes og Baard-Espen Hansen fra den norske produsenten av elektromateriell Elko. Både Risnes og Hansen er enige i at smarthustrenden fortsetter å vokse, og at det har store fordeler på mange områder.

– Ved å ta i bruk teknologien kan man få til store energibesparelser uten å måtte gå på akkord med komfort og brukervennlighet, sier Hansen fra Elko.

Styrer det meste

De siste årene har smarthusteknologien blitt mer tilgjengelig for folk flest, og de nye løsningene har gjort det vesentlig enklere å tilpasse og vedlikeholde systemene.

– Tidligere var det et kjempeproblem at ting ikke snakket sammen. Nå begynner markedet å samle seg rundt noen få protokoller. Det å få på plass dette er veldig viktig for utbredelsen av smarte hjem, forteller Haugen.

Og smarte hjem handler om mye mer enn å styre lysene i stua fra telefonen. Også miljømessig vil smart styring av energiforbruket bidra til store gevinster.

– Når det gjelder varmestyring kan man i beste fall spare inntil 50 prosent av forbruket sammenlignet med et «dumt» system med tradisjonelle panelovner, sier han.

Penger å spare

Senkning av temperaturen når du ikke er i huset, automatisk tilpasning til årstidene og oppvarming basert på når det totale forbruket er lavest, er blant tingene et smarthus kan hjelpe til med på varmestyringsfronten.

  • Smart varmestyring kan i beste fall spare inntil 50 prosent av forbruket sammenlignet med et «dumt» system.

  • temperaturmåler

    Trenger du egentlig samme temperatur på badet hele døgnet?

– Det er ikke sikkert du trenger å ha 30 grader på badegulvet hele døgnet. Kanskje du bare trenger å ha det når du er barbent på morgenen? Resten av dagen har man på sokker, og da kan temperaturen senkes litt, eksemplifiserer Haugen.

Med det nye forslaget til modell for nettleie vil både bedrifter og sluttbrukere kunne spare vesentlige summer på å kutte toppene i strømforbruket. Da vil man nemlig betale for en maksimal kapasitet, og dersom man overstiger denne på noe tidspunkt vil all strømmen bli dyrere.

Et smarthjem kan hjelpe deg å holde strømforbruket flatere.
Magnus Haugen

– Et smarthjem kan hjelpe deg å holde strømforbruket flatere. I dag har man mange topper i nettet, men med stadig flere energikrevende komponenter – fra biler til oppvarming – vil vi være avhengige av å kutte disse toppene. Det kan de smarte systemene hjelpe deg med helt automatisk, forklarer Haugen.

Det neste store innenfor smarthjem, vil ifølge ekspertene handle om sikkerhet.

– Det kan være at du har både dørlåsen og et kamera koblet til systemet. Da kan du eksempelvis gi sjåføren som skal levere mat på døra tilgang innenfor et gitt tidsrom slik at varene kan leveres direkte i kjøleskapet ditt – eller du kan gi håndverkeren en engangskode, sier Haugen.

Mindre miljøavtrykk

Det er liten tvil om at smarthusene er på vei inn på markedet, og med de trådløse standardene vil man også se flere eksisterende boliger som blir stadig smartere.

– Dagens smarte elementer bruker trådløs teknologi, så du kan i praksis begynne med én dimmer og en liten hub for å komme i gang. Deretter kan systemet utvides etterhvert, sier Hansen fra Elko.

  • ektrikere foran varebil

    Installatørene har planer om å oppgradere bilparken, slik at 80% blir elbiler.

  • smarthus

    Nytt, smart og ganske så stilig hus.

  • elektrobedrift

    «Alle» ønsker seg smarte elementer i huset – ikke minst på kjøkkenet.

Fagleder Haugen hos Installatøren forteller at de i tillegg til å jobbe med å bidra til lavere strømforbruk og miljøpåvirkning ute hos kundene, også jobber med å forbedre selskapets eget miljøavtrykk.

– Mange av de ansatte har gått over til elbiler, og planen er at 80 prosent av bilene våre skal være elektriske innen relativt kort tid, kan Haugen fortelle.

Han føler seg trygg på at miljøarbeidet vil lykkes så lenge det jobbes på lag med ansatte, skapes gode systemer og rutiner og at alle er åpne for nye løsninger.