hender holder kobber

Gode resultater for RENAS

RENAS har lagt nok et produktivt år bak seg. Med 14 behandlingsanlegg og rundt 100 innsamlere over hele landet har RENAS ivaretatt produsentansvaret til 3000 produsenter og importører av EE-produkter.

Tekst
LISE EIDE
Foto
arkiv
Publisert

Råstoff verdt over 525 millioner kroner har blitt ført tilbake til markedet. Over 33 000 tonn jern er gjenvunnet. Hele 13,4 kilo gull er resirkulert. Om all kabelen vi har samlet inn og behandlet var vanlig installasjonskabel som du har i huset ditt, ville den vært 169 920 kilometer lang. Det tilsvarer nesten fire og en halv gang rundt jorda!

portrett Bjørn Arild Thon

Bjørn Arild Thon er administrerende direktør i RENAS.

– Produsentansvarsordningen sikrer et velfungerende system rundt innsamling og behandling av EE-avfall. Det er et viktig verktøy for å møte innsamlings- og materialgjenvinningsmålene Norge forplikter seg til, bekrefter administrerende direktør i RENAS, Bjørn Arild Thon.

Ambisjonen i den nye regjeringsplattformen er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Med resultatene fra 2017 viser RENAS at de er en viktig aktør som gir konkrete resultater og utnytter ressursene bedre.

Moderne gruvedrift

Nordmenn er storforbrukere av elektronisk utstyr, og 2017 var intet unntak. Mye av den moderne teknologien som vi daglig omgir oss med, er avhengig av såkalte sjeldne jordartsmetaller. Nå produseres og forbrukes det i en takt som gjør at vi risikerer å uttømme forekomstene av en del av disse viktige metallene.

bærekraftig utvikling

Kretskort er bygd opp av et isolerende materiale med et lag kobber på hver side, og skal derfor samles inn som EE-avfall etter bruk.

I fjor behandlet RENAS 15 256 tonn elektroteknisk utstyr. Over 200 tonn med kretskort ble plukket ut og behandlet. Dette sørget for å holde flere kritiske metaller som gull og sølv i kretsløpet.

– Urban gruvedrift – å gjenfinne metaller og ressurser fra produkter – er bedre enn å utvinne nytt fra gruver og brudd. I RENAS har vi fulgt vår egen varestrøm og sett på konkrete prosjekter som vil øke gjenvinningen av sjeldne metaller, forteller Thon.

Å nyttiggjøre seg ressursene som finnes, er helt sentralt og en av mange gode grunner for å innføre sirkulærøkonomi.

Satser på samarbeid

Sirkulærøkonomi har for alvor kommet på agendaen, og 2017 ble året da RENAS var med på å etablere Circular Norway. Foreningen har som mål å jobbe frem ny kunnskap, innovasjon og nye forretningsmodeller fra en lineær til sirkulær økonomi.

– Circular Norway skaper endringsvilje i næringslivet ved å vise at det dreier seg om penger og lønnsomhet, forklarer Thon.

I 2017 gikk RENAS også inn i en samarbeidsavtale med miljøstiftelsen Bellona. Gjennom samarbeidet ønsker RENAS å styrke sitt bidrag innen fagområdene.

– Sammen har vi gjennomslagskraft, erfaring og faglig tyngde slik at vi kan være med å finne de gode løsningene sammen, sier Thon.

RENAS og Bellona håper å dra nytte av hverandres relasjoner til viktige norske industrier og være potensielle allierte i politiske prosesser. Målet er å bygge opp hverandres kunnskap og kompetanse.

Høyere gjenvinningsgrad

Med over 90% gjenvinningsgrad har RENAS sørget for å spare energi og CO2-utslipp sammenlignet med å utvinne og produsere jomfruelige materialer. Materialene som ble gjenvunnet i 2017 har til sammen en verdi på over 500 millioner kroner. Dette viser verdien av arbeidet som ikke bare RENAS gjør, men også alle som bidrar til innsamling.

I tillegg til å sørge for at avfall har blitt levert til gjenvinning og at miljøgifter ikke har endt opp i naturen, har også RENAS vært en pådriver overfor sine behandlingsanlegg for å oppnå enda høyere gjenvinningsgrad for alle produkter og fraksjoner. Dette er et arbeid som fortsetter.

Det gjør også ansvaret for å bidra til innovasjon, utvikling og ny industri relatert til materialer som RENAS håndterer. Her skal det tenkes langsiktig for å sørge for god ressursforvaltning – også i årene som kommer.