Mette N Have portrett

Gammelt brød og tørre baguetter blir til krutonger og breadsticks! Nam!

Dette skriver Mette Nygård Havre på facebooksiden «Spis opp maten». Tobarnsmoren fra Bergen er levende opptatt av forbruk og gjenbruk, med matavfall som sin fanesak.

– Miljøengasjementet ble vekket da jeg begynte som kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR i 2010. Men det var etter å ha vært med på en plukkanalyse, der vi gjennomgikk innholdet i restavfallet, at jeg for alvor bestemte meg for å gjøre noe personlig ut av det. Det var så mye spisbar mat blant avfallet, at jeg besluttet å kaste mindre mat også på hjemmebane, forteller Havre.

Hun brukte sosiale medier for å dele det hun hadde sett og tiltakene hun satte i gang. Og tilbakemeldingene lot ikke vente på seg.

– Det viste seg å være et stort engasjement rundt temaet. Jeg viste det til sjefen min, og insisterte på at dette måtte følges opp. Slik ble facebooksiden «Spis opp maten» et faktum, forteller hun.

Mette Havre foran kjøleskapI dag har hun 15 000 engasjerte følgere på Facebook og 5000 på Instagram. Mange er aktive og flinke til å dele, noe som også er poenget med siden.

– Jeg ønsker å skape masse oppmerksomhet rundt denne viktige saken og motivere flest mulig til å bli med. Mange ønsker å gjøre noe for miljøet, og det å redusere sitt eget matavfall er både mulig å få til og har en stor effekt, sier Havre engasjert.

Kjøpestopp

En jobb i avfallsbransjen var kanskje ikke det Mette Nygård Havre så for seg da hun studerte. Men hun sluttet i jobben som journalist i TV 2 og begynte å jobbe med avfall. Det har hun ikke angret et sekund på.

– Vi i avfallsbransjen befinner oss midt i det grønne skiftet, og det bygger stolthet internt. Når man jobber i renovasjonsselskap er man med og bidrar for miljøet hver dag. Ungdom søker gjerne yrker med mening, og da tror jeg at denne bransjen kan være en attraktiv arbeidsgiver, sier Havre.

Da hun tok jobben i BIR hadde hun som misjon å ta samfunnsansvaret og gjøre noe større ut av det. Havre så daglig hvor mye som ble kastet, og da var ikke veien lang til et kjøpefritt år.

– Jeg ønsket å få kontroll over eget forbruk, og innførte shoppestopp i 2014. I halvannet år kjøpte jeg ikke annet enn et par joggesko, og det gikk overraskende bra. Etterpå var det riktignok behov for en del, og det første jeg kjøpte var nye sokker. Det satt likevel langt inne! Shoppestoppen hadde definitivt gjort noe med hodet og bevisstheten, bekrefter hun.

Og det var ikke bare Havre som hadde blitt påvirket. Også venner og kjente lot seg rive med. Venninnekvelder ble til byttekvelder, og gamle sko fikk nye bein å gå på.

– Det var utrolig å se hvor mye vi kan påvirke hverandre! bekrefter Havre.

BIR avfallsbilMindre avfall – endelig

I 2012 fikk renovasjonsselskapet BIR i Bergen nye kjerneverdier som har vært med på å forme bedriften. De skal være «superpålitelige, miljøpådrivere, imøtekommende, lagspillere».

Om det er det som har gitt de gode resultatene vites ikke, men for første gang snur trenden; Fra 2015 til 2016 gikk avfallsmengden i Bergen ned – fra 443 kilo avfall per innbygger til 425.

– Det jobbes mye for å redusere avfallsmengden, og da er det godt å se at det faktisk gir resultater! bekrefter kommunikasjonssjefen.

Flere tiltak er blitt iverksatt. BIR bruker sosiale medier aktivt, og har åpnet opp for tettere dialog med kundene. Hele døgnet kan Bergensere stille spørsmål om alt fra hvor ren plasten bør være, til etterlysning av verdisaker som forsvant med «bosset». Kvartalsmessige planer knyttet til spesielle dager og høytider hører også med.

– Mange er ute etter gode tips til handlinger de kan gjøre i sin hverdag. Er det noe de kan bytte ut? Hvordan kan de bedre kildesortere? Vi som jobber i avfallsbransjen må både være gode forbilder og ambassadører, mener Havre.

Digital fremtid

Et av insentivene som virkelig har båret frukter, er fleksible gebyrmodeller. Det betyr at forbrukerne selv bestemmer hvor ofte restavfallet skal tømmes. Havre forteller at det i Nederland allerede finnes ordninger der restavfall helt er fjernet fra innsamlingen, og må leveres inn på eget initiativ.

– Fremtiden blir nok litt annerledes. Kanskje man bare kan trykke på en knapp når man trenger å tømme avfallet? Vi har allerede god oversikt over kundene og tømminger, og har hatt databrikker på avfallsdunkene i mange år, forteller hun.

Det som er helt sikkert, er at Mette Havre kommer til å fortsette miljøkampen – både på jobb og hjemmebane.

– Det er gøy å se hvordan miljøengasjementet har spredd seg de siste årene. Likevel er det viktig å fortsette å jobbe med folks holdninger og si de samme tingene om og om igjen. Vi er blitt flinkere til å sortere, og det leveres blant annet inn mye EE-avfall. Likevel kastes det alt for mye, slår hun fast.

Havre innrømmer å være over snittet miljøbevisst hjemme, og har sine gode grunner til det;

– Jeg har barn på 8 og 11 år, og har lyst til å gjøre gode samfunnsborgere av dem, slår hun fast.