Respondentene

Undersøkelsen er gjort blant RENAS’ medlemmer, som er produsenter eller importører av elektriske eller elektroniske produkter. Vi har bedt respondentene om å svare på spørsmål om bedriftens størrelse, bransje og eierskap for å kunne lage segmenter det er interessant å følge. Bildene under viser hvordan respondentene fordeler seg i ulike grupper:

 

Kjennskap

Vi ønsket med undersøkelsen å finne ut hva slags tiltak bedriftene er i gang med og hvor langt de synes å ha kommet på en omstilling til en mer sirkulær økonomi. Men først ville vi avdekke kjennskapen til selve begrepet. Bildekarusellen viser hvor godt respondentene mener de kjenner begrepet «sirkulærøkonomi» på en skala fra 1-6.

 

Hvor viktig er det?

Vi ba respondentene si hvor enige de var i forskjellige utsagn, fra helt uenig til helt enig. Først «Sirkulærøkonomi er svært viktig for vår bedrift»:

 

Det neste utsagnet var «Vi har igangsatt mange aktiviteter omkring sirkulær økonomi»:

Vi spurte også hvor enige de var i utsagnet «Vår virksomhet har klare planer for økt sirkularitet»:

Tiltak og aktiviteter

I en del av undersøkelsen spør vi om bedriftene er i gang med eller har planer om noen spesifikke tiltak og aktiviteter. Disse tiltakene samsvarer med hovedprinsippene for sirkulærøkonomi som utformet av organisasjonen Circle Economy. Mange rapporterer at de er i gang med konkrete aktiviteter innen for eksempel tjenester for økt levetid på produkter, og våre respondenter ser ut til å være godt i gang innen nye tjenester basert på digital teknologi. Her er det høye tall på tvers av alle bransjer. Det svakeste resultatet er på et område som både er instrumentelt i omstilling og som norsk arbeidskultur legger godt til rette for; samarbeid og nettverk. Her trenger flere å kaste seg uti det og tørre å se utenfor egen bransje!

1 av 3 virksomheter har implementert tre eller flere tiltak. Det er også en korrelasjon mellom virksomheter som synes sirkulærøkonomi er viktig, og hvor mange tiltak de i snitt rapporterer å ha implementert.

Virksomheter med internasjonal tilknytning er mer aktive med å implementere tiltak for økt sirkulærøkonomi enn norskeide virksomheter.

Hvilke tiltak?

I neste del av undersøkelsen stilte vi spørsmål som bygger på en modell utarbeidet av BI-professor Per Espen Stoknes, som han kaller Grønn strategi-trappen. Hypotesen var at vi ville finne flere bedrifter som hadde gjort tiltak som befinner seg på de nederste trinnene i trappen og færre etter som tiltakene krever en mer moden og gjennomarbeidet strategi. Dette stemte nesten. Vi ville ventet å se at flere hadde svart at de gjorde indirekte tiltak, som er det nederste steget i trappen, men ellers viser resultatet på bildene under en trappeeffekt fra de mest tilgjengelige tiltakene, som flere har svart at de har gjennomført, til de mer omfattende og strategiske tiltakene, som har færre svar. At nesten 60% av respondentene stiller miljøkrav til sine leverandører er veldig gledelig.

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål til undersøkelsen.