Bjørn Arild Thon portrett

Mange steder sendte velgerne en grønn klimabølge inn over det politiske landskapet. Spesielt i storbyene. I disse dager gjør nyvalgte og gjenvalgte folkevalgte i om lag 365 kommune- og bystyrer seg klare til å påta seg nytt ansvar fra og med oktober. Mange ferske folkevalgte skal ut i ilden så fort de ulike politiske hestehandlene er ferdige.

Skal Norge nå sine ambisiøse klimamål, må lokalpolitikerne bruke sine verktøy rett.

Det er selvfølgelig både spennende og interessant å bli en del av sin hjemkommunes øverste politiske organ, men for mange kommer den politiske hverdagen fort. Folkevalgte – både de ferske og de mer erfarne – vil føle frustrasjonen på kroppen når statlige overføringer øremerkes, lovlig pålagte oppgaver spiser opp det økonomiske handlingsrommet og politiske ambisjoner kolliderer med budsjettrealiteter.

Da er det lett å miste troen på at lokalpolitikken handler om noe mer enn å sjonglere skillemynt mellom skolebudsjetter, helsetilbud og en lokal veistubb. Men det gjør den selvfølgelig.

Kommunepolitikere har en unik mulighet til å påvirke kampen mot klimakrisen
Bjørn Arild Thon

Kommunepolitikere har en unik mulighet til å påvirke kampen mot klimakrisen, vår tids største utfordring. Verktøyet har de allerede til disposisjon: Den offentlige innkjøpsmakten.

De neste 10 årene vil kommune-Norge handle varer og tjenester fra private leverandører for nærmere 1 500 milliarder kroner. I løpet av den samme tiårsperioden skal Norge samtidig kutte klimautslippene sine med minst 45 prosent i den såkalte ikke-kvotepliktige sektoren. Skal Norge nå slike ambisiøse klimamål, må lokalpolitikerne bruke det kraftigste verktøyet de har på en helt annen måte enn i dag. Her er 5 råd til både ferske og erfarne folkevalgte:

1) Lær regelverket, tenk strategisk og ikke undervurder egen påvirkningskraft. Norge er det eneste landet i Norden som har en lov som krever at det offentlige skal ta miljøhensyn i sine innkjøp, men det skjer ikke av seg selv. Sett deg godt inn i regelverket for offentlige anskaffelser. Det finnes egne veivisere for nettopp dette, hos blant annet Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi). Innkjøpene er i dag i altfor stor grad styrt av pris fremfor å bli sett på som et kraftig strategisk verktøy i arbeidet med å utvikle nye, klimavennlige teknologier og løsninger.

2) Sett tydelige mål for ditt parti og din kommune. Solberg-regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Dersom din kommune ikke har en plan for hvordan man skal skape et lavutslippssamfunn i fremtiden, bør du som fersk kommunepolitiker stille krav om at en slik plan utarbeides snarest. Planen må slå fast hvilke klimamål som er viktigst og når de skal nås. Og igjen: Offentlige innkjøp kan være effektivt verktøy.

3) Fokuser på kvalitet og lang levetid, bidra til å minimere avfall. Innkjøperne bør bli utfordret til å tenke nytt før anbudsdokumentene skrives. Må man kjøpe samme antall nye produkter som før, eller kan man se på modeller for leie og deling? Kan man vurdere oppgraderinger og reparasjoner heller enn å kjøpe nytt, eller legge vekt på lang levetid på produkter i nye anskaffelser?

Er produktet designet slik at det lett kan gjenvinnes når det er utbrukt?

4) Skap et marked for resirkulerte råvarer. Alle kommuner ønsker at innbyggerne skal resirkulere, men da må kommunen være med å skape et marked for resirkulerte råvarer. Du bør derfor stille følgende krav til din kommunes leverandører: Er produktet designet slik at det lett kan gjenvinnes når det er utbrukt? Bruker leverandøren selv mye gjenvunnet materiale i sine produkter? Leverandører som ikke kan svare tilfredsstillende på dette, må bli sendt tilbake til tenkeboksen for å utvikle nye produkter til neste anbudsrunde.

5) Sørg for opplæring. Det er omtrent tre tusen bestillere i kommune-Norge. Tre tusen innkjøpere med svært ulik kompetanse. Som lokalpolitiker bør du forsikre deg om at din kommune har kompetansen som trengs for å drive aktivt, grønt innkjøp. Det finnes hjelp å få om dagens kvalitet og bevissthet er for lav.

Kompetanse er viktig i all ledd.

Utfordringene står i kø for våre nyvalgte lokalpolitikere. I mange kommuner er budsjettene presset og antall oppgaver vokser. I jakten på pragmatiske, og helt nødvendige, løsninger på lokale utfordringer er det lett å se bort fra at FN har advart om at verden må tenke nytt om alt. Det er ikke vanskelig å forstå at det å skape en sirkulær og sektorovergripende nasjonal økonomisk modell kan virke vel krevende for en kommunestyrerepresentant.

Likevel: Kjøp av kommunale tjenester og varer er en milliardindustri. Brukt riktig kan innkjøpene bli lokalpolitikernes viktigste innovasjonsverktøy. Det litt trøtte uttrykket «offentlige anskaffelser» skjuler våre nye folkevalgtes kraftigste klimapolitiske motor.

Men arbeidet må starte nå. Verden har dårlig tid. Lykke til!