Ny rekord i strandrydding
Tusenvis av frivillige over hele landet har gjort en kjempeinnsats for å rydde strendene for marint avfall. Over 76 prosent av søppelet var plast.
I løpet av 1364 ryddeaksjoner er det blitt samlet inn hele 377 tonn marint avfall fra 869 kilometer med kystlinje. Det tilsvarer en avstand mellom Oslo og Bergen – og tilbake!
Tusenvis av frivillige over hele landet har gjort en kjempeinnsats for miljøet gjennom små og store ryddeaksjoner. Strandryddedagen har således blitt Norges største kollektive ryddedugnad og selve motoren for frivillig innsats mot forsøpling. Både havbunn og strand er saumfart for søppel, som blir registrert for å gi mer kunnskap om avfall på avveie.
– Regelmessig og kontinuerlig strandrydding er et meget effektivt tiltak både for å fjerne avfall før det havner i havet og for å plukke opp avfall før det føres tilbake ut på havet, sier daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.
Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Strandryddedagen er et av deres viktigste tiltak. Organisasjonen inviterer også aktører fra offentlig, privat og frivillig sektor til å bli med på dugnad gjennom samarbeid og medlemskap.
Se hele strandrydderapporten her
Internasjonal trend
Unge, gamle, speidere, barnehager og bedrifter. Strandryddere kommer i alle former og fasonger. I gjennomsnitt har hver stranddugnad bestått av 13 personer, men også enkeltpersoner er viktige bidragsytere. I år har også dykkere gjort en stor innsats, med hele 41 aksjoner.
Noen fylker har høyere aktivetet enn andre, og det skyldes som regel lokale initiativer og ryddemiljøer. Flest aksjoner var det i Nord-Norge, der det ble avholdt hele 507 ryddeaksjoner. Det er også stor aktivitet på Østlandet, som hadde 270 strandryddinger i 2016.
Også internasjonalt arrangeres det strandryddedag, og i år var 91 land med på aksjonen i september. I tillegg er det europeiske dugnader under navnet «Let’s Clean Up Europe». Så det er all grunn til optimisme. Mange bryr seg, og har lyst til på gjøre en forskjell.
Hva kastes?
Hvem er disse som slenger fra seg søppel? Og hva kastes egentlig? Svaret er viktig med tanke på kilder og forebygging. Derfor registreres enkelte av aksjonene i detaljerte funn innenfor ulike kategorier.
For sjette året på rad er det uidentifiserbare plastbiter som topper funnlisten. Andre gjengangere som også ligger på topp ti, er tau, drikkeflasker, isopor, korker, bomullspinner, pakkebånd og strips.
Over 76 prosent av avfallet er plast, og bekrefter internasjonale funn om at plast er hovedutfordringen når det kommer til marin forsøpling. Plastpartikler eller mikroplast kan være helseskadelige og er dessuten en kilde til opptak av miljøgifter i organismer.
Om lag 45 prosent av funnene fra 2016 stammer fra personlig forbruk. Fiskerirelatert avfall står for 42 prosent, mens bygg- og anleggsvirksomhet eller industri står for 7 prosent av funnene.
Bli med!
Strandsonen er av stor betydning for både dyr og mennesker. Det er derfor ryddeaksjoner her er så viktige. De beskytter hekkeområder for fugl, tar vare på friluftsområder og er positivt for turismen.
De frivilliges timer tilsvarte i 2016 hele 15 årsverk. Aldri før har det blitt ryddet større strekninger eller tatt opp mer søppel. Likevel har Hold Norge Rent målsetting om å øke antallet frivillige som deltar på aktiviteter i tilknytning til strandrydding. Kanskje du blir den neste som deltar?
Kilde: Hold Norge Rent