Luftfoto over et stort oppdrettsanlegg med mange fiskeinnhegninger midt i havet.

– Det har aldri tidligere vært gjennomført en så omfattende studie av det norske plastsystemet og hva som skal til for å nå målene i Parisavtalen, sier Anja Ronesen, markeds- og kommunikasjonssjef i RENAS.

Rapporten «Veien til sirkulær plast» knytter plast, klima og mennesker sammen. Mangelen på regulatoriske tiltak med mål om å oppnå en sirkulær global plastøkonomi, har ført til at vi ligger langt bak i utviklingen. I dag brenner vi tre ganger så mye plast som det vi resirkulerer og gjenbruker, og en stor mengde av plasten havner i havet og på land.

For å akselerere overgangen til en sirkulær plastøkonomi, undersøker rapporten bruk av plast i bygg, tekstiler, emballasje, elektriske og elektroniske produkter, forbruksvarer, kjøretøy og havbruk. Den fremmer også konkrete strategier og handlinger som kan tas i bruk for å forbedre det norske plastsystemet, og ser spesifikt på tre scenarier:

  • Et der vi fortsetter som i dag
  • Et der vi kraftig øker grad av materialgjenvinning i Norge
  • Et der vi gjennomfører tiltak på alle sentrale områder i plastproblematikken og gjennomfører en systemendring for plasthåndteringen i Norge

Målet med rapporten er å styrke samarbeidet langs verdikjeden i både Norge og resten av Norden, veilede beslutningstakere, ledende bransjeaktører, investorer og sivilsamfunnet i å utarbeide de mest effektive tiltakene.

kvinne med brunt hår, hvit skjorte og genser som står i et kontorlandskap og smiler til kameraet.
– DET VIKTIGSTE ER SYSTEMENDRING: Det forteller Anja Ronesen i RENAS, som har bidratt med innsikt til rapporten, basert på erfaring med spekteret av EE-produkter RENAS håndterer innen gjenvinning, materialer og sirkulær økonomi.

Fra et lineært til et sirkulært system

Norge og verden har et plastproblem. Hvert år kaster vi 540 000 tonn plast i Norge, og det globale plastforbruket fortsetter å øke. Dagens system er hovedsakelig lineært, noe som betyr at plasten etter endt levetid ofte går til forbrenning, sendes til deponi eller havner i naturen. Denne utviklingen ønsker elektronikkbransjen og flere andre sektorer å gjøre noe med.

– Vi må gå fra et lineært til sirkulært system. Det innebærer at vi må samarbeide på tvers av sektorer og ha en nasjonal tilnærming til sirkularitet. Rapporten gir oss et veikart for å utvikle et mer bærekraftig plastsystem, sier Anja.

Selv om materialgjenvinningsgraden for EE-avfall er høy sammenlignet med de fleste andre sektorer, er systemet fortsatt lineært. Ifølge rapporten er det viktig å blant annet håndtere kabelplasten for å oppnå økt sirkularitet.

– Kabelplasten utgjør hele 18 prosent av den totale mengden plast fra EE-produkter, og står for 75 prosent av deponiandelen i RENAS. Det er derfor viktig å øke gjenvinningen og sørge for at utrangerte kabler i bakken og på sjøbunnen blir tatt opp og samlet inn for gjenvinning.

Rapporten underbygger også at forslaget fra Miljødirektoratet om å fjerne store industrielle kabler fra produsentansvarsordningen for EE er et stort skritt i feil retning.

– Mer presise krav fra myndighetene som bedre gjenspeiler dagens utfordringer, vil kunne styre utviklingen i riktig retning. Samtidig vil det fremme sunn og rettferdig konkurranse i bransjen, slik at produsentansvarsselskaper kan tilby den mest effektive gjenvinningsløsningen, sier hun.

Rapporten konkluderer også med at å bruke gjenvinningsmål per materiale som styringsmetode vil være mer effektivt enn dagens vektmål, og vil kunne føre til økt sirkularitet for plast i samfunnet.

Dagens regelverk fokuserer for lite på ombruk og gjenvinning av plast fra EE-avfall.

Norge trenger nye mål som tar hensyn til viktigheten av materialene i produkter.

Les mer om hvorfor vi mener dagens vektmål for EE-avfall er utdatert.

sett bakfra av en mannlig arbeider i hjelm, forurensningsmaske og reflekterende klær som observerer avfall som faller fra transportbånd på et avfallsanlegg.
KAST EE-AVFALLET RIKTIG: Som forbruker kan du bidra ved å kaste elektrisk og elektronisk avfall på riktig måte ved å levere det gratis til en butikk eller en kommunal miljøstasjon. Det bidrar også til å øke mengden ombruk, som utgjør en stor uutnyttet mulighet ifølge rapporten.

Slik oppnår vi sirkularitet

Norge har sammen med 188 land forpliktet seg til utslippskutt gjennom Parisavtalen, og vi bør gjennomføre tiltak på alle sentrale områder i plastproblematikken om vi skal komme i mål.

– Hver produktkategori, fra forbrukerelektronikk som mobiltelefoner og TV-er til store industrikabler under bakken, presenterer unike utfordringer som krever skreddersydde løsninger for å håndtere dem på en effektiv og bærekraftig måte, forteller Anja.

Det norske systemet står i dag overfor tre hovedutfordringer når det gjelder innsamling: tyveri fra returpunkter, EE-avfall i restavfallet og utrangerte industrikabler som blir etterlatt nede i jorden. For å få bukt med disse utfordringene må dagens regelverk håndheves mye strengere.

En annen viktig barriere for sirkularitet er at man i for liten grad tar høyde for gjenvinningsfasen når man designer produkter. Om lag 80 prosent av et produkts miljøbelastning bestemmes på designstadiet. Et viktig tiltak er derfor å designe produkter på en måte som til slutt gjør det enklere å gjenvinne materialene.

– I tillegg må vi rette investeringene mot oppskalering av innovativ sorteringsteknologi som gir høyere gjenvinningsgrad. Det er avgjørende og bør støttes av politikk, for eksempel ved å fastsette mål for gjenvunnet innhold og materialgjenvinningsgrader for sirkulære forretningsmodeller, avslutter hun.

Dette er de fire hovedtiltakene som bør prioriteres for EE:

  • Standardisere prinsippet om design for gjenvinning, herunder mål for resirkulert innhold.
  • Innføre og oppskalere forretningsmodeller basert på utleie og ombruk.
  • Innføre lovkrav for å få kontroll med hvor EE-avfall havner etter endt levetid, som omfatter å skille ut funksjonelle produkter ved returpunkter med tanke på ombruk.
  • Oppskalere avansert sorteringsteknologi.

Figur 17

Ved hjelp av ulike virkemidler for sirkularitet kan EE oppnå 87% sirkularitet innen 2040. Som % av total etterspørsel etter bruk (med fradrag av stående mengde).

figur fra rapporten «Veien til sirkulær økonomi» som viser at ved hjelp av ulike virkemidler for sirkularitet kan EE oppnå 87% sirkularitet innen 2040.
FREMTIDENS MÅL ER EN GLOBAL SIRKULÆR PLASTØKONOMI: – Grafen illustrerer de potensielle endringene fra dagens lineære behandlingsmetoder til mer bærekraftige sirkulære behandlingsmetoder. Til høyre i figuren kan man se forskjellen i systemendringer sammenlignet med dagens regelverk.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi?

Dette er de viktigste tiltakene for sirkulære løsninger bedriften bør gjøre.