touch-skjerm

Verdifullt med nye verdikjeder

Selv om miljøskadene ved produksjon av sjeldne jordartsmetaller er store, er gjenvinningen fortsatt liten. Utviklingen av nye verdikjeder vil kunne gi både økonomisk og miljømessige resultater.

Tekst
LISE EIDE
Foto
HAMPUS LUNDGREN
Publisert

En stor andel av kasserte EE-produkter vil inneholde sjeldne jordartsmetaller. Det vil si metaller som har viktig industrielle anvendelser, men der etterspørselen truer med å overstige tilgjengelige mengder. Det er derfor viktig å etablere lukkede tekniske kretsløp hvor råstoffene i kasserte produkter sirkuleres tilbake som innsats i ny produksjon.

– For mange kritiske metaller er utviklingen av systemer for materialgjenvinning helt i startfasen. En rask utvikling som kan forebygge fremtidige knapphetstilstander forutsetter en innsats fra industrien som vil være avhengig av omfattende politisk tilrettelegging og styring, mener miljørådgiver Bård Bergfald.

Bård Bergfald

Miljørådgiver Bård Bergfald

Han legger til at innsatsen i enkeltland også behøver en internasjonal koordinering for å bygge opp verdikjeder som kan dekke det fremtidige globale markedsbehovet for kritiske mineraler.

Selv om miljøskadene ved produksjon av sjeldne jordartsmetaller er store, er gjenvinningen fortsatt liten. Til tross for høye priser, ligger gjenvinningsgraden på beskjedne 1%. Dette skyldes hovedsakelig at materialene trenger avansert seperasjon og raffinering. Inntil nylig har de eneste anleggene i drift vært i Kina, men nå etableres det et slikt separasjonsanlegg også i Norge.

– Dette gjør det mulig å vurdere gjenvinning av sjeldne jordarter fra EE-avfallet. Miljøgevinsten ved en slik gjenvinning vil være betydelig, og vil nok vekke internasjonal interesse, mener Bergfald.

EE-avfall; en godtepose

Norge har et av verdens beste systemer for innsamling av elektrisk og elektronisk avfall, og ligger også langt fremme når det gjelder gjenvinning av ressurser i avfallet. Men selv om norsk håndtering av EE-avfall ligger langt fremme sammenlignet med mange andre land, er det langt igjen før man når målet om lukkede kretsløp for alle kritiske råstoffer.

– EE-avfall er som en «godtepose av kritiske metaller». Paradoksalt nok er gjenvinningen dårligst for mange av de mest kritiske råstoffene som EE- avfallet inneholder. Målt i prosent av vekt gjenvinnes en stor andel av norsk EE-avfall fordi stål, aluminium, plast, glass og kobber utgjør så høy andel av totalvekten. Men mange av de mest kritiske råstoffene – som også er forbundet med de mest negative miljøfotavtrykkene å produsere – går imidlertid tapt fordi det foreløpig ikke er etablert systemer for gjenvinning av dem, forteller Bergfald.

Han oppfordrer til langsiktig tenkning. Med nedgangen i oljeindustrien trengs nye bein å stå på. Bergfald tror vi står overfor en spennende «nybyggertid» med sirkulær økonomi i fokus.

– Vi må ta innover oss at vi går inn i en tidsalder der ting kan endres veldig fort. Teknologiske gjennombrudd kombinert med ny politisk tenkning gir klima for å få til ting som tidligere ikke har vært mulig, sier Bergfald optimistisk.

Samarbeid over landegrenser

Mulighetene er der. Gallium er et eksempel på et metall som kan utvinnes som biprodukt, altså i prosesseringen av andre produkter. Gallium anrikes i filterstøv og annet avfall fra aluminiumsindustrien. Hvis man hadde utnyttet galliumressursene i verdikjeden som norsk aluminiumsproduksjon er en del av, ville dette gitt en produksjon på cirka 240 tonn. Det tilsvarer omtrent en tredjedel av det samlede forbruket i verden!

– Miljøgevinsten ved gjenvinning av gallium, indium og sjeldne jordartsmetaller er stor. Den politiske gevinsten for Europa i å være mindre avhengig av andre land for forsyning av kritisk nødvendige råstoffer er også stor, påpeker Bergfald.

sjeldne metaller i periodisk system

De kritiske metallene innebefatter blant annet edelmetaller i tillegg til enkelte metalloider som gallium og indium.

Norge besitter ikke tilstrekkelige volumer til at det er økonomisk rasjonelt å etablere egne anlegg kun for nasjonale avfallsstrømmer. Gjenvinning bør derfor sees på i Europeisk eller global sammenheng.

– Det er behov for å få kontroll på hvilke gjenvinningsteknologier som er best egnet og få sikret avsetning av verdistoffene til seriøse kjøpere. Foreløpig har vi en «missing link», en robotfase vi mangler teknologien til, sier Bård Bergfald og legger til at dette handler om mer enn de fysiske materialene som vår sivilisasjon er avhengig av. Det handler også om sosiale og geopolitiske forhold.

– Det er derfor viktig med politisk vilje og styring for å utvikle bedre gjenvinning av kritiske metaller, avslutter miljørådvigeren.