Åpen kunnskapsbank for sirkulære løsninger

– Det er en fin måte å lære av hverandre, og samtidig få vist frem hva man driver med, sier prosjektleder Sofie Pindsle om kunnskapsbanken som skal inspirere til sirkulære løsninger.

Interessen har ikke latt vente på seg. På knapt en måned har nettstedet nådd over 300 klikk, som sier noe om interessen for bærekraftige løsninger. Både her til lands, men også internasjonalt.

– Vi har lenge sett behovet for en base der folk kan lese om konkrete eksempler på hvordan sirkulær økonomi fungerer i praksis. Det har vi nå, sier hun engasjert.

Klikk «contribute» øverst på siden til Circular Norway for å registrere din case.

Vi har lenge sett behovet for en base der folk kan lese om konkrete eksempler på hvordan sirkulær økonomi fungerer i praksis.

Sofie Pindsle, prosjektleder for Knowledge Hub

Slik funker Knowledge Hub

Pindsle omtaler nettstedet som et slags Wikipedia for sirkulær økonomi. Circular Norway fungerer som kuratorer og sørger for at mangelfulle caser lukes ut. På den måten skal portalen til enhver tid ha den nytteverdien den er ment for å ha. Hun understreker likevel at siden er lagt opp for å gjøre terskelen for deling så lav som mulig.

– Den er åpen for alle, og man registrerer seg på bare noen få steg – med firmanavn, kort info om selskapet, bilder og kontaktinfo, utdyper hun.

Deretter er det bare å legge inn casen sin. Riktignok på engelsk, for å sikre nytteverdi for så mange som mulig.

– Når du skal registrere en case, legger du først inn en kort oppsummering av prosjektet, etterfulgt av beskrivelse av problemet, løsningen på det og hvilken impact det hadde, forteller hun videre og referer til ESG-tankegangen;

E for environmental, S for social og G for governance, som er de tre sentrale faktorene for å måle bærekraft og samfunnseffekt i et selskap. Prosjektlederen kan fortelle at huben i dag har rundt 2000 caser, der rundt 30 av dem er norske.

Les mer om verktøy for sirkulære bedrifter. 

Norske caser med samfunnseffekt

Blant casene finner vi byggleverandøren MAPEI. Selskapet har delt sine erfaringer knyttet til gjenbruk av betongrester i ny betongproduksjon. Ved å rengjøre beholdere, tørke resterende slagg som deretter tilsettes som ressurs i ny produksjon, fjerner de et avfallsproblem og sparer primærmaterialer og unødige kostnader – både for bedriften og miljøet.Les mer om løsningen i Knowledge Hub.

Med Hydro CIRKAL har konsernet tatt i bruk avansert sorteringsteknologi for å benytte minst 75 prosent av resirkulert aluminiumsskrot.

Flere gode sirkulære løsninger

En annen bedrift som deler sin  suksesshistorie med sirkulære grep er Hako, som produserer rengjøringsmaskiner. Som motvekt til det meste innen profesjonell rengjøring, der kjemikalier og sterke såpe er en del av hverdagen, har de kommet opp med et mer miljøvennlig rengjøringsalternativ. Løsningen innebærer blant annet leasingavtaler på rengjøringsmaskiner. Disse benytter seg kun av filtrert vann og mikrofiberkluter for en skinnende ren overflate uten å etterlate spor av hverken kalk eller kjemikalier.

Også Hydro var tidlig ute med å dele sine caser. Med Hydro CIRKAL har konsernet tatt i bruk avansert sorteringsteknologi. Teknologien sørger for at selskapet benytter minst 75 prosent av resirkulert aluminiumsskrot i sin produksjon. Det har blant annet redusert energiforbruket drastisk, uten at det har gått på bekostning av kvalitet. Les mer om prosjektet til Hydro her.

Lyst til å lese flere caser, klikk deg inn på forsiden og søk på det du lurer på – bransje, problem, løsning, tema etc.

Circular Norway er opprettet av Elektroforeningen (EFO) og RENAS.