Urban gruvedrift

Når EE-avfall håndteres feil, går vi glipp av knappe og verdifulle råvarer. Kritiske og sjeldne jordartsmetaller, gallium og indium er sentrale i mye av den moderne elektronikken vi daglig omgir oss med, som smarttelefoner, nettbrett og flatskjermer. Dessuten er den grønne energisatsningen med vindmøller, miljøbiler og elektromotorer avhengig av disse.

knust mobil

Også en knust mobil har en verdi.

Men vi ser også ut til å gå tom for edle metaller som gull, og de mer vanlige metallene kobber, nikkel og sink om bare 15-30 år.

Det kan være lett å nå et gjenvinningsmål som er satt i prosent av total vekt på avfallet, når kobber, stål og jern utgjør så stor del av volumet. Det hadde vært strategisk mer riktig å legge vekt på det som er krevende, men som gjøres i liten grad i dag: gjenvinning av de små forekomstene av kritiske metaller. Globalt gjenvinnes kun litt over én prosent av de sjeldne jordmetallene. Det må vi gjøre noe med.

For å møte materialbehovene i framtiden er vi nødt til å satse både på tradisjonell gruvedrift, og bli langt flinkere til å drive den urbane gruva, det vil si sørge for at det vi alt har tatt ut av bakken ikke går til spille. Her ligger det godt til rette for å utvikle norske arbeidsplasser innen industri og teknologi.

Fokus på Kina

Europa bruker 20% av verdens metall- og mineralressurser, men produserer per i dag bare 5% selv.

gruvedrift

Mye av den tradisjonelle gruvedriften etterlater seg store sår i naturen.

De største forekomstene av de sjeldne jordartsmetallene befinner seg i Kina. Fotavtrykkene ved utvinningene er enorme. Det brukes aggressive kjemikalier som forgifter vassdrag og grunnvann. Enorme steinmasser knuses, malm løses opp i syre og etterlater seg sår i landskapet. En del mineraler som er ufarlige når de ligger gjemt under jordoverflaten kan oksidere og bli et problem når de graves frem.

Urban gruvedrift vil ikke bare demme opp for disse miljøutfordringene, men også gjøre Europa og Norge mindre avhengige av Kinas eksport.

Samtidig har også Kina fått øynene opp for mulighetene som den urbane gruven gir. Allerede produserer en resirkuleringsbedrift i Kina mer kobolt enn landets gruver gjør på et år.

Kobber – uten deponi

Norge er i en særdeles god posisjon til å bidra til europeisk forsyningssikkerhet innen kritiske metaller. På den ene siden gjennom videre utforskning av mulige drivbare forekomster av kritiske metaller på norsk jord. I tillegg har vi avanserte industrimiljøer innen foredling av mineraler og et godt system for avfallshåndtering som legger til rette for at ny forskning og utvikling av gjenvinningsteknologi kan foregå i Norge. Her er det allerede spennende ting på gang i industriklyngene, for eksempel på Herøya.

kobber

Resirkulert kobber fra blant annet kabler.

Det er så mye gull i en gammel Golf eller en ganske ny Audi at Europa årlig «mister» gull fra bilindustrien til en verdi av 6,5 milliarder kroner fordi gjenvinningspraksisen er for dårlig.

Vi vil trenge både tradisjonell og urban gruvedrift i tiden som kommer.

Dessuten er det er 50 ganger mer gull i gamle PC-er enn i gode, tradisjonelle gullgruver. Vi gjenvinner like mye kobber i Norge fra bil og EE-avfall per år som den estimerte produksjonen fra kobbergruva i Kvalsund. Og det uten å deponere noe i fjorden…

Vi vil trenge både tradisjonell og urban gruvedrift i tiden som kommer. Gjenvinningsteknologi blir garantert et spennende område å satse på fremover.

Sjeldne jordartsmetaller:periodisk system

De fleste er strengt talt ikke sjeldne, men krevende å fremstille fordi de i liten grad finn

es oppkonsentrert i malmer.

• Forbruk globalt på rundt 160 000 tonn per år. Likevel er befolkningsøkning, forbruksvekst og omlegging til fossilfri energiforsyning med på å skape knapphetstilstander på flere av de sjeldne jordartene.

• Utvinnes i dag hovedsakelig fra gruver i Kina, og noe i Australia.

• Mineralutvinning forbindes med store miljøutfordringer i form av enorme avfallsmengder, forurensning og klimagassutslipp.

Kilder: WEF; A New Circular Vision, Teknisk Ukeblad