EE-avfall på avveie

Prosjektet «EE-avfall på avveie» ble startet høsten 2019 av returselskapene for EE i Norge. Prosjektet avsluttes høsten 2022, og funnene er interessante.

– Målet med det felleseide prosjektet «EE-avfall på avveie» har vært å kartlegge hvem som står bak tyveriet av EE-avfall i Norge. Er det tilfeldige personer, eller er tyveriet organisert? forteller prosjektleder Johnny Brenna.

Den tidligere politimannen og politispaneren ved Oslo politidistrikt forteller at prosjektet også har ønsket å undersøke hva som skjer videre med det EE-avfallet som stjeles fra disse returpunktene. Blir produktene gjenbrukt i Norge, kastes de usortert sammen med annet avfall eller eksporteres det ut av Norge?

➡ Vi presenterer rapporten og tar debatten under Arendalsuka.

Tydelig tale i loven

Det norske lovverket er klart: Det er forbudt å ta utrangerte EE-produkter fra godkjente returpunkter, det er forbudt å eksportere avfall som produkter, og det er forbudt å eksportere miljøfarlig avfall til utviklingsland. Begrunnelsen er at slik virksomhet fører til økt utslipp av miljøgifter, lavere gjenvinningsgrad og bidrar til svart økonomi. Den reduserer også lønnsomheten til de lovlydige aktørene i gjenvinningsmarkedet som prosjekteierne er en del av. Lønnsomheten reduseres fordi de mest profitable elementene tas ut av verdikjeden.

Likevel viser prosjektet at EE-tyverier foregår ved flere av elektrokjedenes returpunkter, og har tatt seg opp etter lettelsen på innreiserestriksjonene.

I 2,5 år har tidligere politimann og politispaner Johnny Brenna kartlagt hvem som står bak tyveriene av EE-avfall i Norge.

– I februar og mars 2022 har vi gjennomført flere observasjoner, både i Oslo, Viken, Agder, Bergen, Stavanger, Trøndelag og Nordland. Ved de usikrede returpunktene er det rene markedsstemningen av plukkere på jakt etter kassert elektronikk, forteller Brenna.

Sikring hjelper

På mange av elektrokjedenes returpunkter står EE-avfall tilgjengelig døgnet rundt. Mange har sikret EE-avfallet kun på natta bak innlåste inngjerdinger. Når disse åpnes for levering av EE-avfall i åpningstiden finner man gjerne et eget lite samfunn av EE-tyver på dagtid. Prosjektet har vist at både problemet og løsningen ligger her. Dersom EE-avfall blir sikret umiddelbart etter innlevering, så vil også problemet opphøre. Det har også prosjektlederen sett i praksis.

– Ved returpunktene på Ullevål, Alnabru og Vinterbro for eksempel er EE-avfall sikret i avlåste containere med nettbasert vakthold. Ved disse returpunktene, som tidligere yret av aktivitet og tyveri, er plukkerne nå borte, sier Brenna.

Dette er derfor også en tydelig anbefaling prosjektet kommer med til myndighetene. Det er behov for å tydeliggjøre og konkretisere kravene i forskriften til sikring mot tyveri for forhandlere og kommunale mottak.

– Det er i dag et stort tolkningsrom, og det burde heller være mer tydelig hva som kreves basert på hva vi ser fungerer godt i praksis, mener Brenna.

I tillegg er det ønske om hyppigere tilsyn av aktørene i verdikjeden.

– Tilsyn har effekt, men når det er mange år mellom hver gang tilsyn blir gjennomført får det kortvarig virkning. Hvordan tilsyn utføres, og resultatene av tilsyn bør i større grad være standardisert ut fra tydelige kriterier. I tillegg bør det komme tydeligere fram hvilke konsekvenser brudd på forskriften gir, anbefaler Brenna.

Funn fra prosjektet:

• Prosjektet «EE-avfall på avveie» har gjennom omfattende spaning og observasjoner i 2,5 år dokumentert at tyveri av utrangert elektronisk og elektrisk avfall fra elektrokjedenes returpunkter er meget utbredt.
• Vi har avdekket en organisert og styrt virksomhet, der ulike nettverk har arbeidere som jobber systematisk med å overvåke og stjele kastet EE-avfall ved elektrokjedenes returpunkter, frakte varene ut av landet og selge det i Romania, Litauen og Nigeria.
• Kilder i politi og tollvesen, og mediesaker, viser tydelig at denne virksomheten gjerne også er koblet til annen type vinningskriminalitet, samt smugling, som innførsel av illegale piller og valutasmugling.
• Innlevert EE-avfall står ofte usikret og uvoktet hos elektrokjedene. Organiserte nettverk av «plukkere» jobber systematisk ved utvalgte returpunkter. Nettverkene overvåker returpunktene på dagtid. Når «nye» varer settes ut, står de klare med tomme biler og folk settes i arbeid med å plukke det mest verdifulle EE-avfallet i burene.
• Aktørene som stjeler EE-avfall har i hovedsak bakgrunn fra Romania, Litauen og Polen. Deres hovedmål er de rundt 330 returpunktene til elektrokjedene Elkjøp, Power, Skousen og Elon.
• Ved hjelp av GPS-detektorer på utvalgte produkter har vi dokumentert at stjålet EE-avfall fra returpunktene blir eksportert til andre land: Nigeria, Romania og Litauen. Noe av avfallet blir levert til skraphandlere i Norge, som skraper det usortert sammen med annet metallavfall. En del av EE-avfallet omsettes også på arbeidsbrakker til østeuropeiske arbeidere. Vi har også sett eksempler på at bruktbutikker i Norge stjeler EE-avfall fra returpunktene.
• Pandemien og innreisebegrensningene førte til en markert nedgang i antall «plukkere» av EE-avfall hos returpunktene. Samtidig observerte vi at det ble levert inn markant mer gamle hvitevarer og småelektronikk til returpunktene fra mars 2019 – trolig fordi mange i Norge benyttet nedstengningen til å rydde i kjeller og loft, samt pusse opp.
• Da smittevernstiltakene ble sluppet gradvis opp høsten 2021, så vi at aktiviteten ved returpunktene tok seg opp igjen. Observasjoner foretatt i februar og mars 2022 viser at nettverkene av plukkere fra Romania og Litauen nå har returnert for fullt ved elektrokjedenes returpunkter. Polske plukkere, derimot, er nærmest fraværende.
• Vi ser også at noen av elektrokjedene har bedret sikringstiltakene sine det siste året, slik at EE-avfall blir låst inn og det er vanskeligere for uvedkommende å ta dette. Ved disse returpunktene er de organiserte plukkerne borte.
• Det er ikke blitt gjort funn som indikerer at stjeling av EE-avfall er et tilsvarende problem hos de kommunale avfallsstasjonene. Disse har sikret avfallet bedre enn de fleste elektrokjedene.

Last ned rapporten her:

Norsk

Engelsk

➡ Les mer om EE-avfall her!