SF6 på Stena

Det er mye snakk om CO2 om dagen, og debatten går varm om forbruk, bilbruk og flyskam. Fullt så mye oppmerksomhet er det ikke rundt svovelheksafluoridgassen, eller SF6, men det burde det kanskje være. Den er nemlig verdens verste gass med tanke på global oppvarming, og har 23 000 ganger større GWP (Global Warming Potential) enn CO2.

På Stena Recycling sitt anlegg på Frogner behandler de daglig produkter som inneholder SF6. Det finnes mest i brytere til høyspentanlegg, noe Stena mottar store mengder av i året. Det er deres oppgave å ta ut den superpotente gassen så godt det lar seg gjøre. Ingen enkel jobb, og i mange år har man ikke klart å gjøre det hundre prosent. Men det har det blitt en endring på nå.

høyspentanlegg

SF6 er en komprimerende gass som brukes i høyspentbrytere, for å slukke lysbuen.

– Det har vært en lang prosess, som startet med et vakuumkammer som begynte å gå ut på dato. Det var den ABB brukte til å fylle nye brytere med SF6-gass. Noen kloke hoder fikk ideen om at man kunne reversere prosessen, og bruke vakuumkammeret til å ta ut gassen, forklarer produksjonsleder Knut Sælid fra Stena.

Gassen fortrenger oksygen

Over to år skulle gå, men denne våren gikk det som man hadde håpet, og den ombygde vakuumtanken gjorde jobben med stort hell.

– Nå kan vi ta ut 100 prosent av den farlige gassen. Det er 20-30 prosent mer enn vi fikk ut før, forteller Sælid.

Det høres kanskje ikke mye ut, men målt i klimagassutslipp er forskjellen enorm. Det kan være store mengder gass i et SF6-anlegg. Og når hver kilo tilsvarer 23 000 kilo CO2, sier det seg selv at innsatsen på Stena er av stor betydning.

– Den tappede gassen går til termisk destruksjon. Under høy temperatur blir den helt ufarlig for atmosfæren. Ren SF6 gass er forøvrig ikke farlig for mennesker, men den fortrenger oksygen så man skal ikke inhalere den, forklarer vedlikeholdsleder Ole Erik Sønsterud.

Les mer om f-gasser her!

Slapp alt ut i atmosfæren

På Stena vil de få stadig flere høyspentbrytere inn til behandling, siden disse har en levetid på rundt 30-40 år. Mange brytere ble montert i en tid da kunnskapen om klimagasser var liten.

– Vi fikk inn en gammel bryter der det fulgte med en bruksanvisning som påpekte at man måtte huske å slippe ut gassen før demontering. Det gikk altså rett ut i atmosfæren, forteller Sønsterud.

høyspentanlegg

Høyspentbrytere kan vare i rundt 40 år, og tiden er kommet for å skifte ut mange av anleggene rundt om i landet.

Heldigvis kom kunnskapen med årene, og med den fulgte bruken av vakuumanlegg i behandlingen av høyspentbryterne. De fungerte, men fikk aldri tatt ut all SF6-gass.

Avgjørende samarbeid

Svovelheksafluoridgass skal fases ut, men hvorfor er den fortsatt i bruk når den er så farlig for miljøet?

– Høyspentbryteren slukker lysbuen når man slår av og på høyspenningen. Siden SF6-gassen er komprimerende kan bryteren derfor være 1,5 ganger 2 meter i snitt. Uten SF6 måtte bryteren være vesentlig større for å gjøre jobben uten at bryteren skulle brenne opp, forklarer Knut Sælid.

Høyspentbryteren slukker lysbuen når man slår av og på høyspenningen.

Knut Sælid

Han gir ABB og RENAS mye av æren for at det nye anlegget i dag er oppe og går. Prosjektet har krevd både tid og ressurser som Stena alene ikke hadde hatt mulighet til komme i mål med. Også produsentansvarsordningen for elektriske produkter har vært avgjørende, for den sørger for at bryterne blir samlet inn.

– Vi tok et ansvar på vegne av bransjen og myndighetene for å nå de målene vi har satt oss for innsamling og behandling. Resultatet er historisk, sier administrerende direktør i RENAS, Bjørn Arild Thon.

Thon portrett

Bjørn Arild Thon er daglig leder i RENAS.

Til tross for at høyspentanleggene ikke er EE-avfall, håndteres de av RENAS. Målet er ikke bare fjerning av klimagasser, men også ombruk. Dersom den tappede gassen er ren nok kan den gjenbrukes av produsenten.

– Det er veldig spennende, og vi vet ikke om tilsvarende maskiner andre steder i verden, avslutter Thon.