innsamling - gammel mobil

Med fokus på samarbeid

Hva har samarbeid å si for bunnlinjen når man driver med EE-innsamling? En hel del, viser det seg i ny studie.

Tekst
LISE HELSET EIDE
Publisert

Førsteamanuensis Bente Flygansvær ved Handelshøyskolen BI har vært opptatt av EE-innsamling lenger enn de fleste. Allerede i 1996 var hun med på forskningsarbeid som skulle vise seg å bli et forstudium til dagens EE-innsamling.

Bente Flyganvsær– Som student har man jo lyst til å «redde verden», og for meg resulterte det av alle ting i en oppgave om re-fabrikkering av Xerox-maskiner. Fokuset lå imidlertid på logistikken, for det er det som er faget mitt, forteller Flygansvær.

Fortsatt brenner hjertet for miljølogistikk. Å bidra til at retursystemer blir enda mer effektive. Bente er forsker med rasjonell tilnærming til problemstillingene, og bruker økonomiske teorier, data og statistikk for å få sine svar.

– Jeg tror de færreste er klar over hvor gode og viktige returordningene våre er. Uten en bransje til å håndtere avfallet, enten det er plast eller EE, blir det ingen innsamling eller gjenbruk. Selv innad i bransjen er det viktig å bygge stolthet over alt man har fått til, og som fortsatt gjøres hver dag, sier Flygansvær engasjert.

Hun vil imidlertid ikke hvile på noen laurbær. Alt kan bli bedre, og mulighetene er mange. Det er derfor hun hjelper renovasjonsetaten i Oslo kommune med å få opp innsamlingsgraden på blå og grønne poser, som hun forøvrig var med på å lansere.

Det er også derfor hun har gått vitenskapelig til verks innen tematikken EE-innsamling, og nylig fullførte en interessant studie. «Hvilken rolle spiller samarbeidet mellom RENAS og innsamlerne, og hvordan kan kulturen bidra til å nå trippel bunnlinje» er blant spørsmålene hun og samarbeidspartnerne Robert Dahlstrøm og Arne Nygaard har stilt seg.

Pisk eller gulrot?

–Vi har sett på hva det er i kontraktene og samarbeidet mellom RENAS og innsamlere av EE-avfall som bidrar på en trippel bunnlinje – altså med tanke på økonomien (profit), det sosiale (people) og miljøet (planet). Hvordan påvirkes flyten av avfall fra innsamling, via transport og behandling til nytt materiale? spør Flygansvær.

Ansatt ved Stena Metall med ipad

Gjennom fokusgrupper, intervjuer og spørreskjemaer har data blitt samlet inn. Spørsmålene har tatt opp de tre mekanismene i samarbeid; nemlig tillit versus autoritet og insentiver (belønning).

– Kontroll eller bonus? Regler eller tillit? Hvordan disse elementene virker, er av betydning. Vi har formulert noen påstander som de spurte innsamlerne kunne rangere fra en til fem etter hvor enige de var, forklarer Flygansvær.

Stor tiltro

Miljøaspektet har naturligvis også stått på agendaen i forskningsarbeidet. For hvor viktig er forbedret luftkvalitet og energieffektivitet for innsamlerne? Ser de på samarbeidet med RENAS og innsamlingen av EE-avfall som et viktig miljøbidrag?

– Vi fikk støtte for at det økologiske fotavtrykket og gjenvinningsinnsatsen bidrar på den triple bunnlinjen. Flere av innsamlerne ser på RENAS som en ressurs i så måte, en de kan henvende seg til for å få viktig informasjon og svar på spørsmål.

LES OGSÅ: Nye kontrakter på innsamling og behandling av EE-avfall 

Innsamlerne utfordrer RENAS på noen konkrete punkter, som ser ut til å være felles for bransjen; Hvordan kan man påvirke tankesettet og handlingene til forbrukerne, slik at flere gjør riktige valg, sorterer og leverer korrekt og ryddig? Å informere, tilrettelegge og finne løsninger som gjør ryddejobben mindre i siste instans, blir en sentral oppgave.

– Innsamlerne har stor tiltro til RENAS, og ut ifra dette er det viktig at RENAS støtter opp under bærekraftskulturen og hjelper innsamlere med å prestere i dette landskapet, mener Flygansvær.

Nye kontrakter

Ett spørsmål som det blir spennende å følge opp, er knyttet til de nye kontraktene som trer i kraft på nyåret. Vil de bidra til å øke den triple bunnlinjen?

– Vi har planer om et nytt dybdestudium i løpet av våren. Da kan vi innhente nye data som vi vil sammenligne med den vi allerede sitter på. Det blir spennende å se historikken i lys av nye kontrakter. Jeg vil med det ta opp tråden fra min avhandling, forteller Flygansvær.

Da innsamling av EE-avfall ble opprettet i 1997 startet alle returselskapene for EE-avfall opp med en lik modell. Flygansvær intervjuet dem alle. Da RENAS i 2001 skiftet sin modell, ble dette en interessant kontrastcase for Flygansværs arbeid, og avgjørende for at hun fikk sin avhandling. Nå ser hun frem til å følge selskapet videre.

– Det tok en stund før jeg skjønte verdien av kunnskapen og erfaringen jeg satt på. Jeg har ikke kapitalisert på det ennå, men nå skal jeg dedikere tiden min fremover til å bli en forsker innen waste management!