Jente kildesorterer batterier i blå boks i en matvarebutikk.

I perioden fra 1. januar 2016 til 4. mars 2021 er det registrert 228 branner i norske avfallsanlegg. Antageligvis har det i tillegg vært en rekke branntilløp som ikke vises i statistikken. På bakgrunn av dette ble det høsten 2020 gjennomført et landsdekkende tilsyn med brannsikkerhet ved 145 norske avfallsanlegg. Ved 70 av dem ble det funnet ett eller flere alvorlige avvik. Miljødirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) koordinerte tilsynsaksjonen.

Brann i avfallsanlegg er en stor utfordring, både for avfallsbransjen, for brann- og redningsvesenet og for miljøet. Det finnes flere årsaker til brannene, men ifølge den siste rapporten RISE Fire Research la frem om brann i avfallsanlegg, er kompostering som er selvantennende, ukontrollerbar temperaturøkning i batterier (thermal runway), friksjonsvarme ved kverning og menneskelig aktivitet vanlige grunner til at det oppstår branner. I tillegg blir avfallshaugene større, det kommer nye typer avfall til, i tillegg er det mer innendørs lagring.

Skal avfallsanleggene klare å hindre brann er det nødvendig å vite hvorfor brann oppstår, og det er avgjørende med gode risikovurderinger.

Avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB

– Avfallsanleggene er svært forskjellige med hensyn til hva slags typer og mengder avfall de tar imot, hvordan avfallet lagres og behandles. Dette innebærer at risikoen for brann vil variere fra anlegg til anlegg. Skal avfallsanleggene klare å hindre brann er det nødvendig å vite hvorfor brann oppstår, og det er avgjørende med gode risikovurderinger, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Avfall som kan være brannfarlig:

  • blandet avfall
  • batterier (særlig feilsorterte batterier)
  • elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)
  • papir, papp og kartong

Selvantenning og batterier

  • NOMIKO – Norsk Miljøkompetanse gjennomførte en utredning i 2019, for å kartlegge årsaker og forebyggende tiltak på avfallsanlegg.
  • Undersøkelsen viser at selvantenning er brannårsaken for over halvparten av brannene på norske avfallsanlegg, etterfulgt av batterier.

Kilde: Nomiko.no

Feilsorterer i restavfallet

RISE-rapporten mener at restavfall peker seg særlig ut som et viktig fokusområde for å redusere brannrisikoen i avfallsanleggene. Restavfallet er det som gjenstår etter kildesortering av for eksempel papir, plast og metaller. Restavfallet inneholder mye energi, og er derfor en viktig ressurs som brukes til energigjenvinning. Dersom restavfallet inneholder avfall som ikke hører hjemme i restavfallet, særlig batterier, kan de være farlige brannfeller når de blir tatt med inn i kverna til et gjenvinningsanlegg. Eller enda før; i avfallsbeholdere eller i renovasjonsbilene.

– Samfunnet blir mer og mer «oppladbart og elektrisk», og vi ser at batterier inngår i stadig nye produkter. Batteriene kan også inneholde mer energi enn tidligere, og de kan utgjøre en brannrisiko dersom de ikke håndteres på en trygg måte, sier HMSK-sjef Ellen Bergland i Stena Recycling AS.

To gjennomsiktige plastbokser i kontorlandskap med sortert batteri og EE-avfall.

Tips! Lag gode rutiner for å samle inn brukte batterier og annet EE-avfall, enten det er i hjemmet eller på kontoret. Foto: Loop

Tilsynsaksjonen som ble utført av Miljødirektoratet og DSB, fastslo at 50 anlegg hadde mangler i sine brannrisikoanalyser, mens 45 anlegg ikke kunne redegjøre for hvilke konsekvenser en eventuell brann ville ha for naboer til anlegget.

Bergland i Stena Recycling AS forteller at de har intensivert brannforebyggende arbeid ved alle sine anlegg, både gjennom opplæring av eget personell og praktisk trening internt og med lokalt brannvesen.

– Vi har også investert mye i teknisk utstyr og slukkemateriell som konsekvensreduserende tiltak. I tillegg er det veldig viktig med informasjon til kunder om korrekt håndtering av batterier og annet avfall som kan utgjøre en brannrisiko ved feilaktig håndtering.

Hun mener også det er viktig at bransjen fortsetter å jobbe sammen om brannforebygging og risikoreduserende tiltak.

– Flere av bransjeaktørene deler erfaringer og kunnskap på en helt annen måte nå enn tidligere, og dette arbeidet må utvikles videre, sier Bergland.

Reduser brannrisikoen på avfallsanlegg

  • Sørg for en god brannrisikovurdering
  • Lag en brannrisikoveileder
  • Gjennomfør en grundig kartlegging av hvor branntilløp og brann kan oppstå
  • Sørg for god kunnskap om varmegang, selvantenning og litiumbatterier

Kilde: Nomiko.no

AA-batterier startet brann

I desember 2020 var det to branner på avfallsanlegg i Bergen, og i starten av 2021 måtte ansatte evakueres på grunn av gassutvikling. Ifølge Tina Skudal, kommunikasjonsrådgiver i renovasjonsselskapet BIR, var det helt vanlige AA-batterier som startet èn av brannene. Det forteller hun til brannvernforeningen.no.

– Før ble det sagt at noen batterier kunne bli kastet i restavfallet, men de siste årene har batteriene blitt mye mer energirike. Jeg tror ikke folk vet hvor farlig de kan være, sier hun til Brannvernforeningen.

Risikoen for brann i et avfallsanlegg varierer etter hva slags typer og mengder avfall som tas imot, hvordan avfallet lagres og hvordan det behandles. Kari Bang i Batteriretur vil være forsiktig med å konkludere med at batterier er hovedårsak til brann i avfallsanlegg, men sier det er en risiko for at det kan oppstå branner dersom batterier ligger i restavfallet, og da spesielt litiumbatterier.

– Om batteriet havner i et avfallsanlegg og knuses, vil litiumbatteriet kunne kortslutte. Kortslutningen generer varme, så dersom det er noe brennbart i nærheten kan det ta fyr, forklarer hun.

Hun understreker at det alltid vil være restenergi igjen i batterier som har sluttet å virke, og det er denne energien som kan være en risiko.

Her oppstår ofte brannene

Av de 56 brannene på 26 avfallsanlegg som ble gjennomgått i studien til NOMIKO, oppsto brannene på disse stedene:

  • Blandet avfall 54 %
  • Restavfall næring 26 %
  • Restavfall husholdning 5 %
  • Kvernet restavfall 2 %
  • Plast og papir 9 %
  • Park og hageavfall 8 %
  • EE-avfall 6 %
  • Trevirke (5 %)
  • Annet 12 %
  • Ukjent 6 %

 

Her kildesorterer du batterier

Alle butikker som selger batterier, er forpliktet til å ta imot samme type batteri som de selger. Batterier kan også leveres inn på lokale miljøstasjoner. Selv om det samles inn større og større mengder batterier, selges det også flere batterier enn før. Bang tror forbrukere er blitt mer bevisste på å levere batterier inn til gjenvinning, men mener fortsatt det er for mye som havner i restavfallet.

– Gjør det til en rutine å sette tape på polene før du leverer dem inn, da reduserer man risikoen for at batterier kortslutter i kontakt med hverandre eller med metaller. Da har vi forbrukere gjort det vi kan, sier Bang.

Batteriretur sørger for at batteriene som samles inn gjennom deres system sendes til materialgjenvinning.

Brann fra EE-avfall

Brannstart i EE-avfall kan også komme fra feilsorterte batterier. Eksempler på EE avfall hvor dette gjelder, inkluderer store og små husholdningsapparater, leker, fritids- og sportsutstyr, elektrisk og elektronisk verktøy.

Kilde: RISE-rapport

Fokus på batterisikkerhet

Batterier har blitt vanlig i nær alle typer produkter RENAS samler inn og behandler. I 2019 ble RENAS medlem i Norsk forum for batterisikkerhet, et forum som sprer kunnskap som kan øke sikkerheten ved bruk av litiumbatterier og andre høyenergibatterier.

– Sikkerhet rundt håndtering av batterier og produkter som inneholder batterier er svært viktig for oss, og som medlem av forumet kan vi dele våre erfaringer og lære av andre om dette viktige temaet, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.