Verdifull gjenvinning

– I løpet av de siste tiårene har miljøansvaret gått fra å være et konkurransefortrinn til å bli et vilkår. Ingen virksomhet vil i dag bli tatt seriøst om den ikke tar ansvar for avfallet den produserer.

Slik innleder administrerende direktør Bjørn Arild Thon RENAS sin miljørapport for 2016.
RENAS er Norges ledende EE-returselskap, og samarbeider med 180 innsamlere og 16 behandlingsanlegg over hele landet. Siden 1999 har RENAS samlet inn over 820 500 tonn elektrisk og elektronisk avfall.

Årets rapport viser at RENAS er en vesentlig brikke i den norske returordningen. Med egen sertifiseringsordning, og tett dialog med behandlingsanleggene, sikres en stadig høyere gjenvinningsgrad.

Miljørapporten viser også at samfunnets bruk av mineralske råstoffer er stor. Ressurser som aluminium, gull, kobber, jern og bly finnes i mange elektriske og elektroniske produkter. Men tilgangen på disse råstoffene er begrenset, samtidig som etterspørselen øker.

Gull verdt

Hensynet til ressursknapphet og bærekraft gjør det viktig og riktig å satse på gjenvinningsteknologi. Ved å resirkulere blir man mindre avhengig av råvareutvinning.

Gull er et godt eksempel som de fleste forstår verdien av. Det som ikke er like kjent, er viktigheten av gull i for eksempel mobiltelefoner. Du finner hele 26 ppm (gram per tonn) gull i gamle telefoner. Man må med andre ord resirkulere opptil 40 mobiltelefoner for å få 1 gram gull.

Da er det gledelig å melde at det er hele 13,8 kilo gull i elektronikkproduktene RENAS har gjenvunnet i 2016. Det er nok til rundt 500 000 mobiltelefoner.

Det ble importert 610 kilo ubearbeidet og halvfabrikata gull til Norge i 2015. Hvis man fortsetter å utvinne gull i den takten det gjøres i dag, vil verdens kjente forekomster være tomme innen 2032. Det er bare 15 år til.

På verdensbasis er en fjerdedel av gullet som er tilgjengelig på markedet resirkulert. Forekomsten av gull i elektronikk er mange ganger høyere enn i gruvene. Samtidig unngår man ved gjenvinning mange av de uheldige sidene ved gruvedrift, som barne- og slavearbeid, utslipp og kostnader knyttet til transport. Gruvedrift bidrar dessuten til krig og konflikter, samt helse- og miljøproblemer knyttet til bruk av cyanid og kvikksølv i utvinningen.

Historiske tall

I Norge har også kobber vært «gull verdt». Kobbergruvene på Røros ble regnet blant de rikeste i Europa. Historisk sett var det ingen annen norsk bedrift som bidro så mye til de kongelig inntekter som Røros Kobberverk fra starten i 1644 og fram til 1814. I disse 170 årene var produksjonen på 45.000 tonn kobber, altså rundt 265 tonn per år.

Til sammenligning beregner RENAS å ha gjenvunnet 4852 tonn kobber fra kabler og elektriske produkter – bare i 2016. Det tilsvarer over 18 års utvinning fra Røros Kobberverk på ett år.

Kobber er fortsatt en verdifull vare som brukes i mange ulike produkter, og som kjøpes og selges på Londons metallbørs.

RENAS spiller nemlig en viktig rolle når miljøansvaret gjøres til forretning. Lønnsomhet er en forutsetning for at ansvaret skal være effektivt, reelt og varig.

– Skal det være bærekraftig over tid, og stå like sterkt i fremtidens virksomheter, må miljøansvaret gjøres til en inntektskilde, påpeker Bjørn Arild Thon.

Lavere CO2-utslipp

Alle verdier kan imidlertid ikke måles i kroner og øre. For hva er egentlig verdien av å spare ett tonn CO2-avfall? Karbonfotavtrykk blir et stadig mer kjent og betydningsfullt begrep, som både privatpersoner og næringsliv kan måles opp mot.

For RENAS har gjenvinning av aluminium vært en viktig kilde til redusert CO2. Produksjon av aluminium er meget kraftkrevende, mens resirkulering krever kun fem prosent av energien som brukes til å lage ny aluminium. Aluminium kan dessuten resirkuleres om og om igjen med 100 prosent effektivitet.

Aluminium er ofte i bruk i bygninger og produkter med lang levetid, og selv med høy grad av gjenvinning er behovet for nyutvinning stort. Det er god avsetning på gjenvunnet aluminium, og etterspørselen er generelt større enn tilbudet

RENAS beregner å ha gjenvunnet 8746 tonn fra kasserte elektriske produkter i 2016.
Hvis denne aluminiumen hadde blitt produsert på nytt ville det betydd et utslipp på nærmere 95 000 tonn CO2. I stedet kan vi gå ut fra at det kun har blitt sluppet ut 5% av dette i gjenvinningsprosessen – omtrent 4800 tonn.

Miljøgifter

Det RENAS gjenvinner mest, er jern. I 2016 ble det samlet inn produkter som ga hele 34 805 tonn jern. Bly er også et stoff av betydning, med årsproduksjon på 3175 tonn. Det utgjør hele 35% av mengden importert bly til Norge i 2016.

Det ligger imidlertid en stor oppgave også i det som kommer i mindre kvanta. Å sikre at miljøgifter ikke ender opp i naturen eller kretsløpet, er noe RENAS tar på alvor.
Én PCB-holdig kondensator er nok til å forgifte de ti øverste centimeterne av Mjøsa. I fjor ble 7,1 tonn av disse ufarliggjort gjennom RENAS. Det samme ble kvikksølvkomponenter, fluorholdige gasser, ulike type batterier og lyskilder.

Det er teknisk avansert å gjenvinne metaller i små forekomster. Likevel er det viktig å drive teknologien fremover på gjenvinning av edelmetaller og sjeldne jordartsmetaller (REE). Når vi går tom for drivbare forekomster, tilgjengeligheten blir dårligere eller brått stanses på grunn av handelspolitiske årsaker eller andre konflikter, vil vi være prisgitt at vi har tenkt på alternativer.

RENAS ønsker å bidra til at kunnskap om gjenvinningsindustrien spres. De ønsker å vise hvordan man kan sikre at miljøgifter holdes utenfor kretsløpet og at ambisiøse mål for sirkulærøkonomien kan nås. Miljørapporten 2016 er tydelig bevis på begge deler.

Kilde: bbc.com, Wikipedia, FIVH