Morgan Brenden

– Det er utrolig hvor mye fint som kastes, noe har fortsatt prislappen på. Vi har det for godt her i landet, sukker Morgan Brenden og klør seg under hjelmen.

Det knaser under føttene til daglig leder av gjenvinningsanlegget Metallco EE på Gjøvik. Knust plast og glass blinker i grusen, til tross for hyppig kosting og rydding. Stadig nye lass med elektrisk og elektronisk avfall kjøres inn på store trailere og gjør det krevende å holde bakken ren. System er det likevel ikke noe å si på, det er ingen tilfeldighet hvor ting havner.

– Her skjer førstesorteringen. Føreren av gravemaskinen vurderer hvert enkelt produkt, og ser om det kan legges på samlebåndet, forklarer Brenden.

gravemaskinfører

På Metallco drives det kildesortering som virkelig monner! Denne gravemaskinføreren går gjennom store lass med EE-avfall hver dag.

En skjeggete ung mann styrer gravemaskinkloen med millimeterpresisjon. Noen lamper har blitt levert med lyspærene i, og legges til side. Lyspærer skal behandles for seg, og må skrus ut manuelt. Et lass med printere har blitt kastet, noen fortsatt med toneren i. På Metallco oppdager de raskt hvor det syndes, og sorterer samvittighetsfullt.

– Vi har en såkalt «trinn 1-behandling». Alt av miljøgifter må fjernes; kvikksølv, kondensatorer, bly og den type ting. Det må behandles korrekt, sier Brenden.

Store verdier

Anlegget på Gjøvik er det minste av sitt slag her til lands. Med sine 15 000 tonn behandlet EE i året, har de omtrent 10% av markedet. Likevel er det et imponerende område som er gjerdet inn. Sikkerheten er på topp, for det er ikke til å stikke under stol at det også er store verdier på tomta.

Morgan Brenden

Morgan Brenden får inn hele bur fylt med kretskort og PC-deler til behandling på Metallco.

– Vi skal ikke bare fjerne miljøgifter og sende videre til rett sluttbehandler, vi skal også ta ut det som er av verdi. På kretskort ligger det verdier i rambrikke og CPU (Central Processing Unit, også kjent som prosessor, red. anm.). Metaller som kobber, gull, sølv og palladium kan selges videre til smelteverk og gjenbrukes, forklarer Brenden.

Det går trailere til både andre deler av landet og Sverige. Stena, Ragn Sells og Revac er anlegg som får avfall tilsendt fra Metallco. Kobber, kretskort og plastfraksjoner sendes videre til smelteverk.

– I høysesongen går det rundt 200 tonn EE-avfall ut portene hver dag, forteller Brenden.

Brennhett tema

Morgan Brenden er tydelig på at det må være lov å tjene penger på å drive med behandling av EE-avfall. På Metallco er man med på å ivareta et samfunnsansvar, og hvis det skal være effektivt og varig må det også være lønnsomt. Å holde ressursen i kretsløpet lengst mulig er et viktig arbeid som det satses på – også fra politisk hold.

Avfall er egentlig et moderne problem, som har kommet med velstanden vår

Morgan Brenden

– Avfall er egentlig et moderne problem, som har kommet med velstanden vår, i stor grad etter krigen. Tidligere kunne man tenne et bål og kvitte seg med det som var, nå er ikke det lov lenger, sier Brenden.

batterier

På Metallco merker de godt at bruken av batterier har økt mye den siste tiden.

Håndtering av avfall og miljøgifter må gjøres på en sikker og skikkelig måte. Det er ikke alltid en enkel oppgave. Nylig var det brann ved anlegget på Gjøvik. Heldigvis ble den raskt oppdaget takket, være varmesøkende kameraer

– Vi får inn enormt mye litiumbatterier. Det finnes omtrent i alt, fra blinkesko til McDonaldsleker. Det er imidlertid stor brannrisiko knyttet til disse batteriene, og det blir tydelig når produktene kastes, forklarer han.

Ansvaret tar han på høyeste alvor, og det er stort fokus på forebygging og brannvern internt. Samtidig synes han det er uheldig med det negative fokuset bransjen får – som tross alt jobber med å løse utfordringene knyttet til vårt moderne, og stadig økende, forbruk.

– Ute av syne – ute av sinn, men det er jo når produkter kaster at jobben virkelig begynner, påpeker han.

Gjenvinning fra start

Å sende problemene ut av landet er ingen god løsning, og heller ingen mulighet lenger.
Hos Metallco merket de godt da Kina lukket sine grenser for plastavfall. Tidligere trengte landet råvarer for å holde industrien i gang, mens nå har de mer enn nok avfall selv.

– Det er hundrevis av typer plast, og de er krevende å gjenvinne på grunn av høy brennverdi. Noe sender vi til Sverige, men noe ender også opp på deponi. Det er ikke optimalt, også fordi deponering gir ingen verdier – kun utgifter, sier Brenden.

Stena ved Gjøvik

Selv om Metallco er ett av de minste anleggene i Norge som behandler EE,  er det fortsatt et stort område med avfall som sorteres og behandles på anlegget utenfor Gjøvik.

Han har tanker om hvordan gjenvinningsgraden kan bli bedre, og mener arbeidet må begynne mye tidligere enn det gjør i dag. Nå er fokuset på gjenvinning i stor grad rettet mot avfallssortering og produktenes sluttfase. Brenden mener det bør være motsatt;

– Allerede i produksjonen av varer bør det tenkes på hele livssyklusen til produktet, og hvordan det skal demonteres når det ikke lenger er i bruk. Det burde finnes en slags «motsatt monteringsmanual», som viser hvordan produktet skal demonteres, mener han.

I dag kan for eksempel en kaffetrakter komme inn med mange ulike plasttyper og limte deler. Hadde produsenten snakket med gjenvinningsindustrien ville de antakeligvis fått råd om heller å bruke skruer og minimere antall fraksjoner.

– Vi må bli flinkere til å snakke sammen, planlegge og utnytte de ressursene som finnes. Det er sånne ting som monner for miljøet.

Særnorsk ordning

På Gjøvik er det ikke bare privat småelektronikk som behandles. Norge har nemlig beholdt noen krav som er strengere enn den europeisk standarden, og behandler industrimaskiner og EE av litt størrelse. Denne særnorske ordningen sørger for at miljøgifter fra blant annet elektromotorer, store roboter og deler fra høyspentanlegg blir fjernet.

– Når vi demonterer en trafo kan vi tappe olje som kan gjenvinnes – kanskje til et drivhus, forklarer Brenden.

  • I Norge har vi strengere regler for EE-gjenvinning enn resten av Europa og behandler også store maskiner og motorer.

  • Skrot og skrap for noen er gull verdt for andre.

Høysesongene på anlegget er likevel preget av privatforbruket. Den kommer hvert år med snøsmeltingen rundt påsketider, og varer frem til sommeren. På høsten kommer nok en travel tid, som vanligvis gir seg i god tid før jul.

– Det har vel med når vi rydder ut av garasjer og kjellere, og holder dugnad i borettslaget? tror Brenden.

Han trives i jobben som daglig leder og lærer stadig noe nytt. «Avfall er ikke bare avfall», ifølge Morgan Brenden, som liker å lete etter nye muligheter. Men noe favorittavfall har han ikke fått i løpet av sitt halvannet år i jobben.

– Nei, men jeg vet hva jeg liker minst! Det er sånne små harde plastleker med litiumbatterier som absolutt ikke er skapt for å demonteres. Der er det helt umulig å komme til med skrutrekker, og da må vi bruke hammer, sier han med et lurt smil.