Dekloraner er tungt nedbrytbare stoffer, og noen kan hope seg opp i levende organismer. Dekloraner, og særlig Dekloran pluss, gjenfinnes ofte i miljøet.

Dekloraner brukes som flammehemmere i plast- og polymermaterialer – som nylon, polyuretan, polypropylen og neopren. Disse materialene kan brukes til elektriske ledninger og kabler, biler, takmaterialer av plast og koblinger i hard plast. I tillegg kan dekloraner fungere som myknere.

Dekloran pluss markedsføres som et alternativ til den bromerte flammehemmeren dekaBDE, særlig etter at det ble vedtatt forbud mot dekaBDE i EU og globalt. I EU er det registrert en bruk av Dekloran pluss på 100–1000 tonn per år.

Etter forslag fra Miljødirektoratet ble Dekloran pluss i 2019 tatt inn som nytt stoff på den nasjonale prioritetslista som er vedtatt av Stortinget. På prioritetslista står det over 60 stoffer og stoffgrupper, som kan utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø. Lista oppdateres jevnlig med nye stoffer. Norge har som mål at bruken og utslippene av disse stoffene skal reduseres vesentlig med sikte på å stanse utslippene. Dekloran pluss er også ført opp på kandidatlista i EU, som er en liste med stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og miljø.

Kilder: Miljødirektoratet, Miljøstatus