PCB-holdige oljer ble tidligere brukt i isolasjons- og varmeoverføringsoljer i elektrisk utstyr, som store kondensatorer og transformatorer. Det var også vanlig å bruke kondensatorer med PCB i lysarmatur. Den største bruken av PCB var på 1960-70 tallet. I tillegg til i elektrisk utstyr ble PCB brukt i bygningsmaterialer som mørteltilsetning, i isolerglasslim, fugemasse og maling. PCB er svært tungt nedbrytbart og har høy fettløselighet. Disse egenskapene gjør at PCB lagres i fettrike deler i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden.

PCB kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk. PCB kan medføre svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB-forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft, skade forplantningsevnen og fosteret. PCB er også vist å ha negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling.

Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980, men PCB finnes fortsatt i en del gamle produkter og materialer. Ifølge beregninger fra Miljødirektoratet var gjenstående mengde PCB i produkter og bygninger redusert med mer enn 90 prosent ved utgangen av 2013 sammenlignet med 1980. Takket være gode utfasingsordninger og god avfallsbehandling er andelen av dette som stammer fra EE-produkter på bare ca 2 prosent.