Fluorholdige gasser (f-gasser) framstilles industrielt. Bruken av f-gasser har økt. SF₆ (svovelheksafluorid-gass) og PFK-gasser er blant de sterkeste kjente klimagassene. Ett kilo SF₆ har samme klimaeffekt som 23 000 kilo CO₂. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium.

I Norge har vi hatt relativt store utslipp av f-gasser. Utslipp av PFK-gasser fra produksjonen av aluminium har vært relativt store, men er nå redusert. I dag utgjør utslipp av HFK-gasser, spesielt fra kjøle- og fryseanlegg, de største utslippene av f-gasser. SF₆ ble tidligere brukt i produksjon og gjenvinning av magnesium, men denne bruken har opphørt. Også annen bruk av SF₆ er avtagende.

SF₆-gass brukes i høyspenningskomponenter. Gassen har unike isolasjons- og slukkeeffekter og gjør det mulig å bygge kompakte høyspenningsanlegg. Lekkasjeutslipp fra gassisolerte høyspentbrytere (GIS) er den viktigste kilden til utslipp av SF₆ fra produkter. Disse økte jevnt fra 1990.

I 2002 inngikk elektrobransjen i Norge en frivillig og bindende avtale med Miljøverndepartementet om tiltak som skulle redusere utslippene, både når det gjelder anlegg som er i bruk og når anlegg skal kasseres. Denne avtalen er unik både i Norge og internasjonalt. Avtalen har ført til at utslippene fra denne kilden har blitt redusert med 75 prosent siden 2002. Utslippene i 2015 utgjorde 0,1 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge.

Ved et av RENAS’ sluttbehandlingsanlegg etablerte man allerede i 2001 det som var verdens første anlegg for tapping og vasking av produkter fylt med SF₆-gass. Og hittil har man samlet inn en mengde målt i CO₂ som tilsvarer utslippet fra mer enn 180 000 biler i ett år.