Kvikksølv er et grunnstoff som leder strøm, og i elektriske produkter har det blitt brukt i alt fra varmeovner, nivåbrytere og måleinstrumenter, til bilvaskemaskiner, lysstoffrør og sparepærer. I lysstoffrør og sparepærer bidrar kvikksølvet til at den elektriske energien blir til lysenergi.

Kvikksølv er et grunnstoff og et flytende metall. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv. Kvikksølv kan gi alvorlig skade på fordøyelses- og immunsystemet, samt på lunger, nyrer, hud og øyne. I tillegg kan det skade nervesystemet og føre til motoriske og mentale forstyrrelser. Kvikksølv kan dessuten føre til kontaktallergi. Metylkvikksølv kan gi fosterskader.

Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr, først og fremst i nyrene, og det tar lang tid før kvikksølvet brytes ned i organismer. Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden.

I perioden 1995 – 2013 ble utslippene av kvikksølv i Norge redusert med 66 prosent. Utslippene er fortsatt relativt store. Importen av knappcellebatterier ble doblet fra 2010 til 2013. Den antas at den største kilden til utslipp av kvikksølv i 2013 var knappcellebatterier som havnet i vanlig søppel.

Med noen unntak for emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy, har vi nå et generelt forbud mot kvikksølv i produkter. Det blir også implementert ytterligere innstramninger i reglene for fenylkvikksølvforbindelser som brukes i for eksempel polyuretanplast i 2017.

Det er forbudt å gjenvinne kvikksølv i Norge. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er ikke tillatt, og Norge tillater heller ikke eksport av kvikksølv til gjenvinning i andre land. Kvikksølv skal ut av materialkretsløpet og deponeres forsvarlig.

Dette bidrar RENAS til med sin innsamling av EE-avfall og samarbeid med behandlingsanlegg som faser ut kvikksølv og andre tungmetaller.